I november vant fire innsatte fra Bergen fengsel frem med et fastsettelsessøksmål for brudd på EMK. Grunnlaget var det tilsynelatende utbredte praksisen med nakenvisitasjoner i fengselet. Noen erstatningsoppreisning for krenkelsen ble det imidlertid ikke. Oslo tingrett konkluderte med at det ikke finnes hjemmel for å utmåle slik erstatning i norsk rett, og kommenterte at det «fremstår å være behov for en oppreisningsbestemmelse i norsk rett for menneskerettsbrudd

Les: Innsatte får null kroner i oppreisning for ulovlige nakenvisitasjoner

Dette i motsetning til en dom fra Midtre Hålogaland tingrett i august, som tilkjente en halv million i oppreisning for krenkelse av EMK artikkel 8. Dette basert på en tolkning av EMK artikkel 13, som gir borgerne rett til «effektiv prøvningsrett» mot krenkelser.

Annonse

Vi styrker Haavinds satsning på fiskeri og havbruk og ser etter flere dyktige kollegaer i Oslo og Bergen!

– Tetter hull

Norges institusjon for menneskerettigheter etterlyste allerede i 2019 at lovgiver skulle etablere en uttrykkelig hjemmel for oppreisning, uten at dette er blitt fulgt opp av departementet. Nå fremmer SV et representantforslag i Stortinget, der regjeringen bes om å utrede og foreslå en slik hjemmel.

– Stortinget som lovgiver har et ansvar for å tette hull i lovverket. Når domstolene konstaterer krenkelse av menneskerettighetene i nakenvisitasjonssakene, men sier de mangler hjemmel for å tilkjenne erstatning, må vi rett og slett rydde opp, sier Andreas Sjalg Unneland, som er justispolitisk talsperson for SV.

– Vi forventer at dette sklir greit igjennom Stortinget. Dette handler enkelt og greit om å følge våre menneskerettslige forpliktelser.

Flere akademikere har i kjølvannet av nakenvisitasjonsdommen argumentert for at det å nekte oppreisning i seg selv kan være en krenkelse av EMK. Stipendiat Ole-Gunnar Nordhus ved Universitetet i Bergen, som for tiden jobber med en doktorgrad om akkurat dette spørsmålet, skrev i september en kronikk om dette her på Rett24, med tittelen «EMK-krenkelser: Lovgiver bør se til Sverige». Svenskene har nemlig vedtatt en slik hjemmel. Alternativet til erstatning fra norske domstoler, er at den krenkede heller klager saken inn for EMD, for der å bli tilkjent oppreisning, påpekte han.

Sprikende praksis

Unneland kaller det latskap at hjemmelen ikke allerede er på plass:

– Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) i flere år har oppfordret myndighetene til å utrede og innføre en lovhjemmel for oppreisning. Det er ikke annet en latskap at dette ikke har blitt fulgt opp. Det er ingen god grunn for at Norge ikke skal ha en slik hjemmel i tråd med forpliktelsene fra Europeiske menneskerettighetskonvensjon.

I representanforslaget skriver SV:

«Situasjonen er altså at det noen ganger vil tilkjennes erstatning ved menneskerettighetsbrudd, mens det i andre tilfeller er utelukket. Slik tilfeldig sprikende praksis bør unngås for å sikre grunnleggende rettsstatlige verdier som forutberegnelighet og likebehandling av innbyggerne.»

– For innsatte som fortsatt soner, har ulovlige nakenvisitasjoner ledet til varetektsfradrag som kompensasjon. Saksøkere som er ferdigsonet får ingenting og havner i blindsonen for kravet om reparasjon. Sånn kan vi ikke ha det, sier Unneland.