FrP og regjeringen enige om å gjennomføre domstolreformen

Det enstemmige domstolfaglige rådet fra Domstolkommisjonen om at to tredeler av landets tingretter burde legges ned, var det ingen som ville høre på.

Heller ikke etter at forslaget i høringsrunden hadde fått støtte fra det aller meste av påtalemyndigheten, Høyesterett, lagmannsrettene og de fleste tingrettene, var det stemning for å legge ned tingretter. Statsadvokatene i Troms og Finnmark skrev eksempelvis, i nordnorsk direkte stil, at kommisjonens påpekning av kvalitetsforskjeller mellom store og små domstoler «understøttes av de erfaringer vi har gjort oss».

14 av de minste tingrettene sendte inn høringsuttalelser der de var negative til reformen. Deres gjennomgående budskap var at de ikke deler kommisjonens syn på at små tingretter har utfordringer med hensyn til det faglige nivået.

Etter mer enn ett års knallhard distriktspolitisk tautrekking, er det nå klart at det hele ender med et kompromiss. Antall tingretter vil bli redusert til omtrent en tredel, men antall lokale rettssteder vil forbli uendret. For publikum blir altså eneste synlige endring at navneskiltet på døren til tinghuset blir endret. 

– Etter å ha jobbet med dette i tre år, så er dette en fantastisk dag. Det er en stor dag for rettssikkerheten i Norge. Dette blir den største domstolreformen moderne tid, og det er jeg takknemlig for. Det har vært lange forhandlinger, men alle har hatt et felles mål, og det har vært moderne og effektive domstoler, uten lokale nedleggelser. Det har vi nå fått til, sier Peter C. Frølich (H) fra Stortingets justiskomité.

Dermed beholdes domstolenes lokale tilstedeværelse, som har vært viktig særlig for de lokale advokatene. Samtidig innfører man langt større administrative enheter, for å oppnå den fleksibiliteten som den faglige anbefalingen etterlyser. Noen vesentlige økonomiske innsparinger blir det imidlertid ikke, ettersom antall rettslokaler forblir uendret.

Derimot øker prislappen, for en del av dealen er at det bevilges 40 millioner ekstra til domstolene.

FrPs oppslutning om reformen kommer etter at partiet i vår sendte ut en pressemelding sammen med opposisjonen, der de tok til orde for stoppe reformen. Sp og Ap er sterke motstandere av å innføre større tingretter, og Ap varsler i Klassekampen at de så langt som mulig vil reversere reformen, om de får flertall etter neste valg.

– Dette er en god dag for norske domstoler og for rettssikkerheten i Norge. Denne reformen vil gi oss sterkere fagmiljøer og en mye smartere bruk av ressursene. Og dette får vi uten at et en eneste lokal domstol legges ned, sier justispolitisk talsmann for FrP, Per-Willy Amundsen. Han opplyser at avtalen skal sikre både lokale domstoler og at bemanningen skal bestå. 

DA-direktør Sven Marius Urke er svært glad for ekstrabevilgningen, som kommer på toppen av et allerede rekordsterkt domstolsbudsjett.  

– Jeg synes det har vært en veldig spennende prosess, nå får vi 40 millioner ekstra – 25 til lyd og bilde og 15 til saksavvikling. Det betyr at vi kan gjøre noe alvorlig på dette ganske raskt. Jeg synes dette er utrolig bra, sier Urke.