Stortingsflertallet bestående av Ap, Sp, SV og FrP sendte allerede for tre uker siden ut en pressemelding om at de ikke vil støtte domstolsreformen. Da var det fortsatt to uker igjen av høringsrunden.
Sist uke gikk så høringsfristen ut. En gjennomlesing Rett24 har gjort, viser at svært mange aktører ønsker seg en reform. Det gjennomgående argumentet er at det er behov for større enheter for å øke den faglige kvaliteten.
Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud skriver at han fullt ut deler Domstolkommisjonens overordnede syn om at det er behov for betydelige endringer i strukturen for tingrettene, og stiller seg «i all hovedsak enig i vurderingene og argumentasjonen som ligger til grunn for denne konklusjonen». Riksadvokaten legger til at større fagmiljøer er viktigere nå enn før, på bakgrunn av at rettskildebildet er blitt mer komplisert.
Statsadvokaten i Troms og Finnmark er mer direkte i stilen, og skriver at kommisjonens utredning påpeker kvalitetsforskjeller mellom store og små domstoler som «understøttes av de erfaringer vi har gjort oss». Også statsadvokaten i Hedmark og Oppland, Møre og Romsdal, Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland støtter en reduksjon i antall tingretter, i varierende grad.
Støtte i domstolene
I domstolene har Høyesterett for lengst uttalt støtte til Domstolkommisjonens forslag, av hensyn «til en faglig sterk rettspleie». Også lagmannsrettene ønsker færre tingretter. Det fremkommer i et brev signert fem av de seks førstelagmennene. I brevet skriver domstollederne at de «forventer at det blir lyttet til innspill fra alle domstolene, ikke bare fra dem som ønsker å bevare dagens struktur».
Gulating lagmannsrett skriver:
«Utgreiinga frå kommisjonen syner klårt at dagens struktur ikkje understøtter moderne krav til kvalitet og effektivitet i domstolane, og at det er heilt naudsynt å redusera talet på domstolar og rettskrinsar. Riksrevisjonen sin revisjon av tingrettene og lagmannsrettene for kort tid sidan syner det same.»
To lagdommere i Gulating har sendt inn en egen høringsuttalelse, der de argumenterer mot reform.
Også i tingrettene er det flest domstoler som ønsker en reform, og blant de største er reformstøtten helt unison. De 11 største tingrettene sendte sist uke et felles brev til Stortingets justiskomité, der de blant annet skriver at «det er viktig at Stortinget lytter til og legger vekt på hva Norges domstoler uttrykker, ikke minst en samlet Høyesterett».
Sør-Trøndelag tingrett skriver at «et valg om å opprettholde dagens struktur er en beslutning om å svekke befolkningens rettssikkerhet på en så kostbar måte som mulig», mens Jæren tingrett skriver at det «er stort behov for en reform av domstolstrukturen i første instans».
Delt blant de små
Blant de mindre domstolene, som åpenbart blir mest direkte berørt, virker stemningen delt ganske på midten. Omtrent halvparten av de som har uttalt seg ønsker seg reform, den andre halvparten er sterkt imot. Ikke alle tingretter har levert høring, men 14 tingretter har sendt inn uttalelser der de er negative til endringen. Gjennomgående er budskapet at disse ikke deler Domstolkommisjonens syn på at små tingretter har utfordringer med hensyn til faglig nivå. Kongsberg og Eiker tingrett skriver for eksempel:
«Langt på vei er det Domstolkommisjonen sammen med Domstoladministrasjonen som har skapt et behov for å redusere antall domstoler uten at dette har tilstrekkelig begrunnelse i faktiske hensyn»
Søre Sunnmøre tingrett skriver at «vi kjenner oss ikkje igjen i desse påstandane», mens Ofoten tingrett skriver at «vi deler ikke bekymringen om at de minste domstolene har en utfordring med å sikre tilstrekkelig faglig ivaretakelse».
En lang rekke smådomstoler deler derimot Domstolkommisjonens syn. Valdres tingrett skriver at de «ser gode argumenter for å bli en del av en Innlandet tingrett», mens Dalane tingrett skriver at det «i tider der det viktigste synes å være å sanke distriktstemmer» virker «klart at det er helt andre hensyn enn at det rettssøkende publikum skal få et likt tilbud» som veier tungt.
Fosen tingretts eneste embetsdommer anbefaler nedleggelse av tingretten, og skriver at «rettskretser bør vurderes med bakgrunn i dagens kommunikasjonssystem, ikke 1600-tallets, som dagens struktur hviler på». Til gjengjeld har det administrative personalet på Fosen har levert en egen høringsuttalelse, der de er «svært kritiske til at DA har valgt å ikke vektlegge protester om nedleggelse verken fra oss eller lokale ordførerne i domssoknet».
Enkelte domstoler støtter reform kun dersom det innebærer samlokalisering, og ikke dersom man opprettholder rettsstedene, slik regjeringens alternative forslag går ut på.
Advokatene delt
Dommerforeningen er som kjent en sterkt tilhenger av refomen. Advokatforeningen har derimot ikke klart å ta standpunkt, og oversender i stedet en bunke uttalelser fra lovutvalg og lokale kretser. Av disse fremkommer at foreningens lovutvalg for henholdsvis sivilprosess og strafferett er tilhengere av reform, mens de lokale kretsene av foreningen gjennomgående er negative.
Lovutvalget for sivilprosess skriver at «det er sterke faglige grunner for endringer i domstolstrukturen», mens flere av de lokale kretsene peker på faren for å miste kompetansearbeidsplasser i distriktene dersom den lokale domstolen forsvinner. Hedmark krets skriver for eksempel at de «har vanskelig for å se at advokattettheten i distriktene kan opprettholdes uten at alle de lokale domstolene har tilsvarende aktivitet som i dag».
Hele den omfattende bunken med høringsuttalelser finner du her.
