På tirsdag skal Stortinget behandle en rekke grunnlovsforslag knyttet til rettspleien. Disse kan i hovedsak deles i tre kategorier:
- Endringer som skal styrke domstolenes uavhengighet, i hovedsak basert på forslagene som i forrige stortingsperiode ble fremmet av Domstolkommisjonen
- Endringer som skal kodifisere dagens domstolsskapte adgang til å gjøre inngrep i rettigheter som følger av EMK
- Grunnlovfesting av påtalemyndighetens uavhengighet
Denne uken kom Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité med sine siste innstillinger. Der fremkommer at det etter alt å dømme blir enstemmig oppslutning om endringene i kategori én, mens det ikke finnes 2/3 flertall for forslagene i kategori to og tre.
Uavhengigheten går gjennom
Under høringen om domstolenes uavhengighet, som ble holdt i mars, var det en samlet justissektor som ga helhjertet støtte til forslagene.
Les: – Blir nesten litt skeptisk når det er så samstemt fra så mye jurister på en gang
Resultatet ser ut til å bli slik sektoren generelt, og domstolene spesielt, har jobbet svært hardt for over mange år: Konstitusjonskomitéen anbefaler enstemmig at forslagene om uavhengige domstoler vedtas. Komitéen skriver:
«Komiteen registrerer at et flertall av høringsinstansene i Justis- og beredskapsdepartementets høring om domstolkommisjonens rapport, i tillegg til samtlige av de som deltok på komiteens åpne høring, er av den oppfatning at de foreslåtte grunnlovsendringene vil gi et godt og viktig grunnlag for å styrke domstolenes uavhengighet i Grunnloven, og at dette vil være i tråd med formålet om å sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene i Grunnloven § 2.
Samtidig har komiteen merket seg at enkelte instanser, som blant annet LO, har uttrykt særlig bekymring for grunnlovfesting av en uavhengig domstolsadministrasjon og et uavhengig innstillingsråd. Disse synspunktene er også tatt med inn i komiteens vurderinger. Avklaringer og presiseringer i denne innstillingen er gjort for å imøtekomme noe av den bekymringen som er kommet frem og som ble kommentert i komiteens høring.»
Et bakteppe her er at forholdet mellom Domstoladministrasjonen og deler av det politiske miljøet tidvis har vært anstrengt gjennom reformdebatten de siste årene.
Etter dette legger komitéen inn en merknad om at bestemmelsen om uavhengig domstoladministrasjon kun er kodifisering av gjeldende rett, og «hovedsakelig bare stå i veien for en nedbygging av nivået på uavhengigheten». Regjering og storting «vil fortsatt ha anledning til å fastsette budsjett, struktur, prosesslovgivning og administrasjonsordning».
– Grunn til å flagge
Forslagene ble fremmet av Høyres Peter C. Frølich i forrige stortingsperiode. En gjennomgang av de foreslåtte endringene finner du nederst i denne teksten.
– Dette er en god dag for rettsstaten! Stortinget har gjort en samvittighetsfull og grundig behandling av disse prinsipielle spørsmålene, sier Adele Matheson Mestad fra NIM.
– Her har de tatt på alvor den internasjonale utviklingen, og presiserer klokt at selv om domstolens uavhengighet ikke er truet i dag, så er det viktig at vi har trygge konstitusjonelle rammer som sikrer maktfordelingssystemet vi allerede har. Dette gir god fart inn i Grunnlovsfeiringen, og grunn til å flagge ekstra høyt! sier Mestad.
Stoppes av H og Sp
Når det gjelder adgangen til å begrense menneskerettigheter og påtalemyndighetens uavhengighet, ser det ikke ut til å være nødvendig flertall.
Høringen om grunnlovfesting av adgangen til å gjøre inngrep i rettigheter etter EMK, resulterte i vinter i bred kritikk av forslagene. Det var foreslått to bestemmelser, én som skulle lovfeste den domstolsskapte derogasjonsadgangen i krisetider, og én etter modell fra EMK, som sier at inngrep i rettigheter, må være «forholdsmessig og respektere kjernen i den enkelte rettighet».
Hensikten med forslagene, som ble fremmet av Ap og til dels V, er å sikre borgernes rettigheter, typisk ved en nødsituasjon. Høyre, Sp og FrP frykter imidlertid at konsekvensen kan bli det motsatte, og viser til «de klare advarslene som er kommet fra fagmiljøer med stor autoritet».
Påtalemyndigheten må vente
Til sist har komitéen behandlet forslaget om å grunnlovfeste påtalemyndighetens uavhengighet. Dette forslaget kom fra Venstres representanter i 2020, kort tid etter at Stortinget for første gang hadde lovfestet påtalemyndighetens uavhengighet. Fram til da var dette kun sedvane.
Les: Vil grunnlovsfeste påtalemyndighetens uavhengighet
I konstitusjonskomitéen har forslaget fått støtte fra alle partiene, unntatt Høyre og Senterpartiet. Disse partiene har til sammen 64 seter i Stortinget. Får å kunne blokkere en grunnlovsendringen, trenger man én tredel av representantene, det vil si 57 stemmer.
Høyre skriver at de vil stemme mot forslaget fordi det i sin nåværende form vil blokkere Stortinget fra, eventuelt, senere å gjeninnføre ordningen med private straffesaker. Dette var for øvrig en endring Høyre støttet. Høyre støtter ellers i prinsippet forslaget om grunnlovfesting av påtalemyndighetens stilling, og skriver at de vil se med «velvillighet på et nytt og justert grunnlovsforslag».
Sp stemmer mot fordi de mener forslaget heller bør lanseres sammen med ny straffeprosesslov, som fortsatt er under utarbeidelse i departementet.
– Forslaget om uavhengig påtalemyndighet gikk to knepp for langt. Det la for store begrensninger på handlingsrommet til fremtidige Storting. Vi skal få dette grunnlovsfestet ved neste korsvei, men i en mer balansert versjon, sier Peter C. Frølich (H), som var saksordfører på saken, til Rett24.
Dette blir de nye grunnlovsreglene:
Domstolshierarkiet: Grunnloven § 88 første ledd omtaler bare Høyesterett, men verken tingrettene eller lagmannsrettene er regulert med Grunnlov. Dette gir et enkelt flertall på Stortinget mulighet til å gjøre nokså radikale endringer i domstolshierarkiet. Den nye Grunnloven vil konstatere at domstolshierarkiet utgjøres av Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene.
Antall dommere i Høyesterett: Etter Ruth Bader Ginsburgs bortgang, oppsto det i USA en diskusjon om såkalt court packing. Med dette siktes det til muligheten for å endre Høyesteretts sammensetning ved å utnevne flere dommere. Grunnloven vil nå sette 22 dommere som øvre grense på antall dommere. Antallet er i dag 20, inkludert justitiarius. Toril M. Øie uttalte under høringen at det ikke eksisterer noe ønske om å øke dette, men at man trenger fleksibilitet med tanke på ekstraordinære situasjoner.
Utnevning av dommere: For å verne dommerutnevnelser fra politisk press, foreslås det å grunnlovfeste regjeringens plikt til å til å innhente innstilling fra et uavhengig råd ved dommerutnevnelser. I dag fremkommer denne regelen kun i domstolloven.
Dommeres stillingsvern: Dommeres uavsettelighet er sikret allerede i dagens Grunnlov, som fastslår at embetsmenn ikke må «avsettes uten etter dom», jf. Grunnloven § 22 annet ledd. Den nye Grunnloven vil få en egen paragraf for dommere, og ikke bare den generelle bestemmelse om embetsmenn. Dette for tydeligere å skille dommere fra embetsmenn i forvaltningen.
Pensjonsalder: For å unngå situasjoner slik vi har sett i blant annet Polen, der et politisk flertall manipulerte domstolene ved å massepensjonere dommere, foreslås det en grunnlovfestet aldersgrense på 70 år.
Domstoladministrasjonen: Den nye Grunnloven vil knesette prinsippet om at statens myndigheter skal sikre en uavhengig administrasjon av domstolene. Domstolkommisjonen skrev i sin tid at bestemmelsen vil være «til hinder for lovgivning som griper inn i domstolleders eller Domstoladministrasjonens administrative myndighet på måter som krenker domstolenes og dommeres uavhengighet». Bestemmelsen medfører dessuten at ansvaret for administrasjonen av domstolene ikke uten grunnlovsendring kan tilbakeføres til den utøvende makt.
