Hva har politiet hatt anledning til å gjøre dersom de påtreffer en person som er mistenkt for bruk av narkotika? Dette har vært et hett tema i kjølvannet av både rusreform-debatten, og etter dommene Høyesterett avsa i vår.

I rundskrivet riksadvokaten sendte ut i fjor vår, la han til grunn at det normalt ikke vil være forholdsmessig å gjøre ransaking av kropp eller bolig dersom det kun foreligger skjellig grunn til mistanke for bruk og besittelse.

Fra reformmotstandere er det for det første blitt anført at dette er et syn som ikke kan gis «tilbakevirkende kraft», slik at man ikke kan kritisere at en slik praksis var utbredt før riksadvokatens rundskriv. For det andre er det fra flere hold fremholdt at enhver rusbruk må anses som del av en større narkotikasak, slik at tvangsmiddelbruken oftest vil være forholdsmessig.

Ulovlig både før og etter

Nå har Hålogaland lagmannsrett fått anledning til å drøfte nøyaktig denne problemstillingen. Anledningen er en sak der en mann i Tromsø ble observert røykende på en joint. Blant annet fordi mannen kunne knyttes til to kjenninger, og var straffet tidligere, ble det besluttet å ransake boligens hans. Der fant man nesten en kilo hasj.

Spørsmålet som ble reist i straffesaken var om politiet hadde lov til å gjennomføre denne ransakingen. Til det svarer Hålogaland lagmannsrett et klart nei. Dommerne understreker også at dette gjelder selv om ransakingen skjedde før riksadvokatens kom med sitt brev i fjor vår. Indirekte tar retten dermed også stilling til diskusjonen om «tilbakevirkende kraft».

Lagmannsretten siterer fra riksadvokatens drøfting rundt dette, og skriver:

«Etter lagmannsrettens syn gir det som er sitert fra Riksadvokatens brev over uttrykk for gjeldende rett, også på tidspunktet for tvangsmiddelbruken i den foreliggende saken.» (som var før brevet fra riksadvokaten, red.anm.)

Og videre:

«Det var åpenbart skjellig grunn til mistanke om røyking av hasj. For lagmannsretten er det tilstrekkelig å vise til at politiet observerte at siktede røyket en «joint» med hasj, og at siktede tilsto dette umiddelbart. Forholdet var imidlertid da oppklart, og det var klart ikke tilstrekkelig grunn til – eller forholdsmessig – å ransake på dette grunnlaget.»

At siktedes personalia knyttet ham til to andre personer som var kjent fra en annen narkotikasak, ga heller ikke tilstrekkelig grunn til å ransake på dette grunnlaget, skriver retten videre.

«Det hører med å nevne at situasjonen endret seg i det øyeblikket siktede sa til politiet at de ville finne 1 kg hasj og beskrev hvor det lå. At siktede ga disse opplysningene, var imidlertid en konsekvens av at politiet, etter å ha tatt fra ham nøkkelkortet, var i ferd med å iverksette en ulovlig ransaking av hans bolig, og at han var svært bekymret for hvilket inntrykk det ville gi i studentmiljøet hvis det ble kjent at politiet var der på grunn av ham. Før dette hadde det funnet sted en ulovlig ransaking av hans person. Det kan da ikke være riktig å legge vekt på opplysningene fra siktede i denne sammenhengen.»

Kapper straffen 20 prosent

Ettersom beslaget av en kilo hasj har utgangspunkt i en ulovlig ransaking, lander retten på at straffen skal reduseres fra fem til fire måneders fengsel.

Dermed oppstår den paradoksale situasjonen at påtalemyndigheten ikke får gjennomslag for sitt syn på straffutmålingen, basert på riksadvokatens skriv om tvangsmiddelbruk. Aktor i saken, statsadvokat Jørn Henning Bremnes, sier påtalemyndigheten ennå ikke har bestemt seg for hvordan den skal forholde seg til avgjørelsen.

– Vi tar til etterretning at lagmannsretten ikke deler vårt syn på at politiet, slik saken utviklet seg, hadde skjellig grunn til mistanke om oppbevaring av narkotika før ransakingen ble gjennomført, og at ransakingen både var hensiktsmessig og forholdsmessig. Vi vil bruke ankefristen til å gå grundigere gjennom dommen, og foreta en vurdering av om saken reiser slike prinsipielle spørsmål at dommen bør bringes inn for Høyesterett, skriver Bremnes i en epost.

Disiplinerende effekt på politiet

Forsvarer Vegard Aaløkken mener saken illustrerer hvorfor det er stor motstand mot retningslinjene som har kommet fra Riksadvokaten.

– Hasjen hadde jo ikke blitt beslaglagt uten ransakingen. Det er ellers av interesse at lagmannsretten konstaterer at riksadvokatens brev gir uttrykk for gjeldende rett, også på tidspunktet for tvangsmiddelbruken i den foreliggende saken, som skjedde før brevet kom. Noen har hevdet at brevet ikke har tilbakevirkende kraft og at rettstilstanden ble endret med riksadvokatens brev, men dette er altså ikke riktig, sier Aaløkken.

Han mener dommen viser at terskelen for skjellig grunn til mistanke om oppbevaring av narkotika, ligger høyere enn åpenlys bruk, kombinert med tidligere bøteforhold for befatning med narkotika og kontakt med personer involvert i narkotikakriminalitet.

– Det kreves altså mer før man kan ransake person og bolig med mistanke om annen befatning med narkotika. Jeg er fornøyd med at lagmannsretten konstaterer at den ulovlige ransakingen skal gi redusert straff, og en reduksjon med 20 prosent er omtrent som forventet. Den bør nok også være såpass, for at den skal ha en disiplinerende effekt på politiet, sier Aaløkken.

Dommen er ennå ikke publisert, men artikkelen vil bli oppdatert med lenke når den foreligger.