De tre høyesterettsdommene innebærer en vesentlig omlegging i bruken av strafferettslige reaksjoner, slår Riksadvokatembetet fast i de nye retningslinjene. «En lojal oppfølging av Høyesteretts fortolkning av lovgiverviljen fordrer en tilsvarende vesentlig omlegging i påtalemyndighetens avgjørelser og forslag til straffutmåling i lignende straffesaker», heter det videre.
Les: Høyesterett fjerner straff for besittelse av små kvanta heroin for rusavhengige
Deretter kommer detaljerte instruksjoner til politiet om hvordan man heretter skal gå frem i saker som gjelder mindre narkotikabeslag hos rusavhengige. Hovedkonklusjonen innebærer i praksis at dette ikke lenger er en oppgave for politiet, ut over beslag av eventuelle rusmidler.
Skal ikke anmeldes
Det fremkommer i notatet som Riksadvokatembetet publiserte onsdag, og som er oversendt til alle landets statsadvokatembeter og politidistrikter.
Høyesteretts nye praksis innebærer at det som utgangspunkt ikke skal utmåles straff for rusavhengiges erverv, besittelse og oppbevaring av mindre doser narkotika. Dermed er det heller som hovedregel ikke grunnlag for å opprette straffesak i disse tilfellene, fremkommer det av riksadvokatens notat.
«Saker som vil ende med straffutmålingsfrafall, bør ikke bringes inn for domstolene. Iretteføring av slike saker vil gjennomgående utgjøre lite skjønnsom bruk av aktoreringskapasitet og av domstolens kapasitet», skriver riksadvokaten. Politiet bes derfor «vurdere nøye om det er tilstrekkelig grunn til å forfølge forholdet», og i så tilfelle begrunne dette spesifikt i anmeldelsen.
Samtidig understrekes det at skjellig grunn til mistanke om rusavhengiges befatning med narkotika til egen bruk ikke danner grunnlag for straffeprosessuelle tvangsmidler, utover beslag av synlig narkotika.
Riksadvokaten benytter også anledningen til å gjenta budskapet fra det mye omtalte 9. april-brevet fra i fjor, om bruk av tvangsmidler for å avdekke bakenforliggende salgsledd. Riksadvokaten skriver:
«I riksadvokatens brev 9. april 2021, er det påpekt at det ikke vil være anledning til å anvende straffeprosessuelle tvangsmidler mot en bruker i egenskap av siktet for det formål å avdekke det bakenforliggende salgsleddet. Derimot kan det gjøres forsøk på å belyse dette uten bruk av tvangsmidler, for eksempel ved å stille spørsmål om kjøpet i avhør, eller ved ransaking av brukeren i egenskap av tredjeperson dersom vilkårene i straffeprosessloven § 192 tredje ledd er oppfylt.
Undersøkelsen som ble gjort rundt dette i fjor, viste at politiet i stor grad benyttet kroppslige undersøkelser for å avdekke bruk av narkotika. Langt de fleste ransakingsbeslutninger ble dessuten gjort av tjenestepersoner uten påtalekompetanse.
Les: Politiet kan ha gjort flere tusen ulovlige rusundersøkelser i året
– Klokt
– Det er fornuftig signal at riksadvokaten vil stanse slike saker allerede på etterforskningsstadiet, slik at de ikke trenger å sendes til påtaleunnlatelse etter avsluttet etterforskning, sier John Christian Elden, som var forsvarer i to av de tre sakene som ble behandlet i Høyesterett.
– Jeg noterer at Riksadvokaten peker særlig på bestemmelsen i straffeprosessloven § 62a og 224 om at allmenne hensyn ikke krever påtale eller etterforskning. Da blir hovedregelen at slike saker aldri kommer til et stadie der det skal utdeles straff. Det er klokt. Videre er det viktig at Riksadvokaten peker på at de såkalte terskelverdier også gjelder for andre stoffer enn de som Høyesterett behandlet, slik at det ikke er forskjell på hasj og heroin når det gjelder straffrihet for rusbrukere.
Den nye praksisen innebærer at politiet må ta stilling til om siktede er rusavhengig eller ikke. I dette spørsmålet skal tvilen komme siktede til gode, heter det i notatet, og «hvilke ressurser som skal benyttes på å avklare om mistenkte er rusavhengig, må vurderes nøye». I den grad det med dette formål gjøres etterforskningsskritt for å avdekke rushistorikk, skal det av hensyn til selvinkrimineringsvernet ikke opprettes egne saker på grunnlag av opplysninger om tidligere bruk av narkotika.
«Nøyaktig hvor sterke bevis som kreves for å gjendrive tvil om personen er rusavhengig, er ikke rettslig avklart per i dag», heter det videre i notatet.
Ikke-rusavhengige
For siktede som ikke er rusavhengige, er rettstilstanden mindre avklart. Riksadvokaten peker imidlertid på den avgjørelsen Høyesteretts ankeutvalg avsa nå i mai, der en anke fra påtalemyndigheten ble nektet fremmet. Saken gjaldt en ikke rusavhengig person som var tatt med 10 gram amfetamin.
Les: Nå kan også tiltalte uten rusavhengighet få lavere straff
Riksadvokaten skriver:
«Det uttales i lagmannsrettens dom at "[d]en omstendighet at det er en glidende overgang mellom ulike brukergrupper taler for at forskjellen i straffenivå for samme handling ikke blir for stor, jf. prinsippet i Grunnloven § 98 første ledd om at alle er like for loven". Ettersom ankeutvalgets beslutning ikke kommenterer på lagmannsrettens anvendelse av Grunnloven § 98, fremstår det til en viss grad uavklart hvilke implikasjoner avgjørelsen har for straffenivået i saker om ikke-rusavhengiges befatning med narkotika. Det er imidlertid nærliggende å forstå ankenektelsen dithen at det var korrekt av lagmannsretten å nedjustere straffen sammenlignet med tidligere straffutmålingspraksis. Hvor mye straffenivået nedjusteres er det vanskelig å trekke presise slutninger om basert på denne ene saken.»
– Riksadvokaten peker også avslutningsvis på Høyesteretts utvikling etter de tre sakene, og der endringene i straffverdighet også gjelder for de som ikke regnes som rusavhengige. Dette er et klart signal til påtalemyndigheten for de saksforhold Høyesterett ikke behandlet i mars, mener John Christian Elden.
