– Jeg har inntrykk av at ingen andre i politiet eller påtalemyndigheten vil driste seg til å «tale Roma midt imot» sier en en påtalejurist, som ikke vil la seg intervjue under navn.

Etter at Riksadvokaten sist uke publiserte sitt ventede notat om hvordan politiet skal forholde seg til den nye rettspraksisen knyttet til små narkotikasaker, har Rett24 vært i kontakt med flere nåværende og tidligere påtalejurister som er kritiske til de konklusjonene Riksadvokaten trekker.

Gjennomgående vil ingen av dem uttale seg under navn.

Les: Riksadvokaten stopper straffeforfølgning av rusavhengige med brukerdoser

Systematisk feilpraktiskering

Særlig gjelder uenigheten tvangsmiddelbruken, som har vært et særdeles omdiskutert tema det siste året. Spørsmålet er altså hvilke tvangsmidler politiet kan bruke i situasjoner de de mistenker at en person er ruset. I notatet fra sist uke, skriver Riksadvokaten:

«Ved vurderingen av om et straffeprosessuelt tvangsmiddel utgjør et uforholdsmessig inngrep, holdt opp mot straffeprosessloven § 170 a og EMK artikkel 8, vil blant annet sakens alvor inngå som momenter i vurderingen. Høyesteretts prinsipielle avklaring om bruk av strafferettslige virkemidler i saker om rusavhengiges befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk, som innebærer at det ikke utmåles straff, har derfor betydning for adgangen til bruk av tvangsmidler i slike saker.»

I kjølvannet av undersøkelsen som ble gjennomført i fjor, konkluderte riksadvokaten med at det frem til det korrigerende notatet i fjor vår foregikk «systematiske feil og mangler i politiets håndtering av tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker».

– Har lagt ned hele greia!

En som var sterkt uenig hele rusreformen, og som heller ikke deler Riksadvokatens tolkning, er tidligere lagdommer og statsadvokat Iver Huitfeldt. For noen uker siden kritiserte han riksadvokaten i en kronikk i Politiforum. Nå mener han Riksadvokatembet går lenger enn hva Høyesterett har åpnet for.

– Det var helt riktig av Høyesterett å nedjustere straffen, og derfor av Riksadvokaten å gi retningslinjer for straffutmålingen. Men han har også instruert om tvangsmidler, og dermed gått utover det som er hjemlet i Høyesteretts avgjørelser. Riksadvokaten går til og med lenger enn i sitt skriv fra i fjor vår. Da ble det internt i etaten sagt om politiets arbeid i felten, inkludert det forebyggende arbeidet: «Riksadvokaten har lagt ned hele greia!» Vi får se hvordan det går i parker og friområder utover sommeren, sier Huitfeldt.

– Kan du utdype litt hvor i etaten det ble sagt at «Riksadvokaten har lagt ned hele greia!», og hva de mente med det?

– Dette er ordrett sitat. Kilden vil jeg selvsagt ikke røpe, men det er ikke tvil om at hen uttalte seg «på vegne av mange», jeg vil tro med få unntak. Med sin innskrenkende tolkning av loven og trussel om straff, har Riksadvokaten effektivt avskrekket politifolk og påtalemyndighet fra å befatte seg med narkokriminalitet på gateplan. Det gjelder også det forebyggende arbeidet mot barn og unge, og å verne almenheten mot de som ikke skal være ruset på grunn av den jobben de har.

– Gjaldt kun straffutmåling

Huitfeldt fremholder at Høyesteretts avgjørelser kun handlet om straffutmåling, og ikke ga føringer om tvangsmiddelbruken.

– Det er et spørsmål for seg og er uavhengig av straffen, sier Huitfeldt.

– I hvilken grad påvirker straffenivået hvilke tvangsmidler som kan benyttes, etter ditt syn?

– For vårt formål er det regulert i straffeprosessloven § 195, «som etter loven kan medføre frihetsstraff». Det er altså ikke den endelige reaksjonen som er avgjørende, det skal og kan ikke politiet «på gata» gjette seg til. Det er ikke slik straffeprosessloven er konstruert. Riksadvokaten kan ikke innføre «sitt» system på tvers av lovens. Det er ikke til å unngå at mange ser Riksadvokaten skriv som et politisk utspill og som et forsøk på «å kuppe» Regjeringens bebudede rusreform.

– Er det din oppfatning av kroppsransakelse er et proporsjonalt inngrep dersom politiet oppfatter en person som ruset?

– En rustilstand gir i seg selv skjellig grunn til mistanke om besittelse og besittelse forutsetter erverv og igjen nesten alltid import. Forholdsmessighet må relateres til en målestokk. Finner politiet en salamipølseskive med narkotiske stoffer, er ikke saken dermed oppklart og avgjort. En pølseskive må jo komme fra en hel pølse, derfor blir hele pølsa målestokken. Slik er det med alle funn av narkotika, forholdsmessigheten må vurderes mot et stort, ukjent kvantum, sier Huitfeldt.

Les også:– Dette har vært en spesiell saga i norsk strafferettshistorie