Høyesterettsdommer (em.) Karl Arne Utgård finner i Rett24 «grunn til å minne om at det Høgsterett skal gjere er å behandle saka i full breidde». Utgård har forstått mitt innlegg fra onsdag 19. mai som å ha som hovedpunkt at Høyesterett kan beklage behandlingen i 2017.

Jeg er enig med Utgård i at spørsmålet om en beklagelse er på sin plass, først oppstår såfremt rettsbehandlingen ender med at tiltalte frifinnes på grunn av forholdet til EØS-avtalen. Det er en viktig klargjøring, og det kunne jeg presisert i mitt innlegg.

Hovedpoenget mitt var at det er riktig av justitiarius og de tre øvrige dommerne fra HR-2017-560-A å fratre ved storkammerbehandlingen. Utgård avfeier denne drøftelsen med å si at det er «sjølvsagt at den eller dei som hadde saka i 2017, ikkje skal vere med no». Jeg er enig i at det burde vært selvsagt, men Høyesteretts ankeutvalg har i 2016 lagt til grunn den motsatte hovedregelen.

Det er positivt at justitiarius og den fungerende domstolslederen har lagt avgjørende vekt på tilliten til rettsbehandlingen i storkammersaken. Det er vanskelig å se når det ville være gagnlig for tilliten til rettssystemet at en høyesterettsdommer deltok i behandlingen av en gjenåpnet sak der han eller hun hadde deltatt i den angrepne avgjørelsen.

Også jeg ser fram til at Høyesterett avklarer rettsspørsmålene i saken.