Foreningsrett er ikke et tema som ofte når frem til Høyesterett, men striden mellom klubben og faren til tre turnjenter på Romerike har skapt en anledning. Bakgrunnen er at styret i turnforeningen i 2019, «på bakgrunn av gjentatte tilbakemeldinger grunnet brudd på foreldrevettregler», vedtok at mannen skulle utestenges både fra arrangementer og klubbens lokaler «på ubestemt tid».

Den mest alvorlige episoden er fra 2017, da mannen, ifølge turntreneren, skal opptrådt høyrøstet, insisterende og voldelig overfor barnas mor. Opptrinnet var av en slik karakter at treneren kontaktet politiet, og barnevernet ble varslet. Mannen erkjenner at han i den aktuelle situasjonen opptrådte «uklokt», men deler ikke trenerens oppfatning av hendelsen.

Mannen fikk etter dette en epost om at han var uønsket på treninger og arrangementer, og at dette var «en opplevelse som førte til at mange av jentene ble redd for deg og det er vår jobb å ivareta og skjerme jentene».

Ingen klagemulighet

Klubben har ingen klageordning for styrevedtak for ikke-medlemmer, og mannen tok derfor ut stevning, med krav om at styrets utestengelse kjennes ugyldig. Spørsmålet Høyesterett nå har behandlet i avdeling, er om saken i det hele tatt skal tillates fremmet. Mannen mener at et så inngripende vedtak som utestengelse for evig tid ikke kan treffes uten at grunnleggende saksbehandlingsregler er ivaretatt, og at rettslig prøving er hans eneste mulighet for å få endret det han mener er et uriktig og belastende vedtak.

Foreningen anførte på sin side at mannen ikke har rettslig interesse etter tvisteloven § 1-3, og dermed får Høyesterett en anledning til å utbrodere definisjonen av «rettskrav», slik det ble definert i saken Nei til EU-vant tidligere denne måneden. Førstvoterende Knut H. Kallerud, som også skrev Acer-saken, viser til plenumskjennelsen, og skriver:

«Det vedtaket A angriper, gjelder altså at han ikke får anledning til å oppholde seg innendørs i lokalene når X arrangerer treninger, og til å være til stede i salen ved sommer og juleavslutninger. Den delen av vedtaket som gjelder at A «oppfordres» til å oppholde seg på god avstand også i andre sammenhenger, kan åpenbart ikke angripes rettslig. Det samme gjelder at han skal være utestengt fra sosiale medier og ikke inviteres til private sammenkomster. Men slike ikke-rettslige konsekvenser kan etter omstendighetene inngå i den samlede vurderingen av hvor inngripende det vedtaket som angripes, er.

(...)

Ved den samlede vurderingen bør det også legges vekt på om det ut fra hensynet til saksøkerens rettssikkerhet er rimelig og naturlig at tvisten skal kunne bringes inn for domstolene.»

Dissens 4-1

I den konkrete vurderingen deler Høyesterett seg fire mot én. Flertallet mener inngrepet i farens rettigheter ikke er stort nok til at kravet til rettslig interesse er oppfylt.

«Det er muligens en svakhet at det ikke ser ut til å være etablert noen form for klageadgang til et høyere nivå innen idrettens egne organisasjoner i et tilfelle som dette, hvor klubben har valgt å treffe styrevedtak. Men slik saken ellers ligger an, legger jeg ikke avgjørende vekt på dette.

Etter mitt skjønn er det ikke naturlig og rimelig at denne tvisten tillates brakt inn for domstolene. Det faller altså etter min oppfatning inn under klubbens selvstyre å behandle denne saken. Jeg føyer til at jeg ser det som hensiktsmessig at idretten selv i størst mulig utstrekning håndterer saker av denne karakter.»

Flertallets konklusjon er den samme som Eidsivating lagmannsrett kom til, og slutningen er derfor at anken forkastes. Rettsformannen i saken, Hilde Indreberg, tar dissens, og skriver:

«Gitt foreldrenes rolle i barneidretten, som foruten det ovennevnte regelmessig omfatter det å betale kontingent, å sørge for utstyr og oppmøte, å delta i dugnader osv., kan jeg ikke forstå at ikke også de skal være beskyttet av grunnleggende krav til forsvarlig saksbehandling hvis de varig settes ut av stand til å følge opp sine barn på tilsvarende måte som andre foreldre.

Dette må spesielt gjelde når utestengelsen, som her, er begrunnet med at den foresatte skal ha oppført seg skremmende og brukt vold.»

Lager ny lov

Rettsreguleringen av foreningslivet i Norge er i dag basert på alminnelige avtalerettslige og selskapsrettslige prinsipper. I fjor ble det imidlertid startet et arbeid med å lage en egen foreningslov.

Utkastet til denne lages i skrivende stund av BAHR-veteran Gudmund Knudsen, professor Geir Woxholt, høyesterettsdommer Borgar Høgetveit Berg og Wikborg Rein-advokat og PhD Hedvig Bugge Reiertsen, etter at disse vant en mye omtalt anbudskonkurranse om oppgaven.

Les: «Team Knudsen» vant kampen om å få skrive ny foreningslov

Lovutkastet skal ifølge oppdraget leveres innen 21. juni.

Den ferske høyesterettskjennelsen finner du her.