Rekken av profilerte personer sykmeldt som reaksjon på ytre omstendigheter er blitt lang det siste året. Nå har Høyesterett avsagt en dom som slår fast at du ikke nødvendigvis er syk – i folketrygdlovens forstand – selv om du er sykmeldt.
I dette tilfellet hadde legen lagt til grunn diagnosen «psykisk ubalanse situasjonsbetinget».
Bakgrunnen er en sak der en kvinne på grunn av en syk sønn og et komplisert forhold til arbeidsgiveren, ble sykmeldt av sin fastlege. Fastlegen opplyste at det de siste årene var «blitt litt for mye for henne», og at hun som følge av dette var i psykisk ubalanse og ute av stand til å konsentrere seg om jobben sin som regnskapsmedarbeider.
Dissens i Borgarting
Etter endel korrespondanse mellom legen og NAV, fattet NAV et vedtak der kravet om sykepenger ble avslått. Begrunnelsen var at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at kvinnen var arbeidsufør som følge av «egen sykdom», som er kravet etter folketrygdloven § 8-4 første ledd.
Fastlegen bemerket under prosessen at han ikke hadde noen forståelse for at grunnlaget for sykmeldingen ble bestridt.
Trygderetten opprettholdt senere NAVs vedtak, før kvinnen under dissens vant frem i Borgarting lagmannsrett. Lagmannsrettens flertall la stor vekt på hennes egen og fastlegens forklaring i retten, og kom til at kvinnen hadde sannsynliggjort arbeidsuførhet på grunn av en funksjonsnedsettelse som «klart skyldes sykdom».
Lagmannsrettens mindretall skrev derimot:
«Etter mindretallets syn trekker de tidsnære bevisene i saken klart i retning av at det var sønnens sykdom og etter hvert arbeidskonflikten som var de sentrale årsakene til saksøkers arbeidsuførhet på sykmeldingstidspunktet. Ut over bemerkningen i brevet fra fastlegen (...) om konsentrasjonsproblemer hos saksøker, er det ikke beskrevet medisinske symptomer som kan underbygge at saksøker selv var syk i lovens forstand på sykmeldingstidspunktet.»
Mindretallsvotumet er forøvrig skrevet av fungerende riksmekler og lagdommer Kine Steinsvik, som for tiden figurerer på søkerlisten til de to ledige embetene i Høyesterett.
– Brutal
Borgartings avgjørelse ble anket til Høyesterett, som nå lander på samme resultat som mindretallet i Borgarting.
I den enstemmige dommen skriver førstvoterende, dommer Ingvald Falch, at han – i motsetning til lagmannsrettens flertall – ikke finner å kunne legge «betydelig vekt» på kvinnens egen forklaring, eller «stor vekt» på fastlegens forklaring. Dette fordi de begivenhetsnære bevisene, særlig journalene, tegner et noe annet bilde enn de muntlige forklaringene som ble avgitt til lagmannsretten nesten tre år senere:
«Høyesterett har ikke hørt parten og vitnene direkte, og har derfor et svakere grunnlag for å gjøre den samme samlete bevisbedømmelsen, herunder for å vurdere påliteligheten av de utfyllende opplysningene som kom sent. Når jeg likevel er kommet til at jeg her må fravike lagmannsrettens bevisvurdering, er det fordi jeg ikke kan legge "betydelig vekt" på A' forklaring, og heller ikke "stor vekt" på fastlegens forklaring.
Dette innebærer at jeg ikke finner grunn til å fravike Trygderettens bevisvurdering. De begivenhetsnære bevisene sannsynliggjør ikke at A var syk i perioden (...), og de senere forklaringene som er gitt, gir etter mitt syn ikke et tilstrekkelig bidrag til å endre dette bildet.
Min konklusjon er derfor at det ikke er sannsynliggjort at A var syk i den nevnte perioden. Hun har da ikke krav på sykepenger, slik at staten må frifinnes.»
– Dommen er brutal og trist, og vi er overrasket, sier kvinnens prosessfullmektig Hedvig Svardal.
