Spørsmålet Høyesterett avgjorde fredag, var den kriminelle lavalderen på 15 år også er en lavalder for inndragning.

Saken handler om en gutt som oppbevarte og delte intime bilder av en jevnaldrende jente. På gjerningstidspunktet var han 13 år, slik at han ikke kan straffes for handlingene.

Påtalemyndigheten har likevel bedt om at telefonen, en Iphone 11 til rundt 10.000 kroner, skal inndras. Dette avslo Fredrikstad tingrett, mens Borgarting lagmannsrett ga påtalemyndigheten medhold.

Lagmannsretten baserer seg på en bestemmelse i straffeloven (§ 69, jf § 67) som uttrykkelig sier at inndragning kan skje overfor mindreårige og utilregnelige.

– Denne saken bør åpenbart behandles av Høyesterett, og jeg føler meg rimelig trygg på at resultatet vil måtte bli frifinnelse, uttalte Anders Brosveet etter dommen i lagmannsretten. Brosveet var på dette tidspunktet ennå ikke forsvarer i saken, han tok over først i forbindelse med behandlingen i Høyesterett.

Skyldkravet

Men slik gikk det altså slett ikke. Tvert imot, Høyesterett kom fredag enstemmig til at inndragning av den aktuelle mobilen hadde hjemmel.

– Jeg er allerede i gang med å skrive klagen til EMD, i samarbeid med vår nye spesialist Olaf Halvorsen Rønning. Han har bakgrunn som utreder i Strasbourg, og vil være en særlig ressurs på målrettede klager. Rettskildetilfanget på dette feltet begynner å bli svært omfattende.

– Spesialist eller ei, dere klarte ikke å overbevise Høyesterett?

– Nå var det forsåvidt jeg som ikke klarte å overbevise Høyesterett. Men det er riktig som Høyesterett skriver, at EMD ikke tidligere uttrykkelig har avgjort om det menneskerettslige skyldkravet også innebærer et krav om skyldevne etter de nasjonale reglene, sier Brosveet.

Det Høyesterett skrev om dette, var:

«Slik eg forstår EMD-praksis, er det skuld – i ei eller anna form – som må til for å skapa den nødvendige «mental link» mellom dei objektive elementa i handlinga og den ein vil halde strafferettsleg ansvarleg, sjå særleg G.I.E.M.-dommen avsnitt 241 og 242 med vidare referanse til Sud Fondi-dommen. Dette står i motsetnad til eit reint objektivt straffeansvar. Derimot kan eg ikkje finne haldepunkt for at EMD med dette meiner at også skuldevne etter nasjonal rett må liggje føre for at den nødvendige «mental link» skal vera til stades. Kravet om skuld kan naturlegvis vera oppfylt – og den nødvendige «mental link» dimed vera på plass – sjølv om gjerningspersonen etter nasjonal rett ikkje kan straffast på grunn av låg alder.»

– Dette er selvsagt det første punktet som det vil være nærliggende å be Menneskerettsdomstolen mene noe om, sett opp mot artikkel 7 (legalitetsprinsippet), sier Brosveet.

Retten møtte kun en verge

I tillegg mener Brosveet det kan problematiseres at gutten i dette tilfellet selv aldri har vært i retten. Saken ble avgjort ved tilståelsesdom, med hans foreldre som verger.

– Artikkel 7 krever at det skal foreligge en «finding of guilt». Det mener vi ikke foreligger i denne saken, for det har jo aldri vært noen ordentlig rettssak. Tingretten har kun protokollert hva vergene har sagt. De sier at de ikke bestrider det som står i forelegget, sier Brosveet.

– Men gutten har vel aldri nektet for å ha gjort dette?

– Nei, men det er ingen som har foretatt noen bevisvurdering. Og det er ingen dommer som har hørt ham. Han har kun vært i barneavhør hos politiet, men et grunnvilkår for tilståelsesdom er at man kan bygge på siktedes egen forklaring. Når det da kun er vergene som har vært i retten, mente vi saken burde vært løst etter nasjonal rett. Men vi kan ikke gå til EMD med det, sier Brosveet.

Han forteller at klagen vil problematisere den manglende skyldevnen etter nasjonal rett både mot EMK artikkel 6 og 7.

–Mitt hovedargument var forøvrig at lovgiver aldri har gitt uttrykk for at inndragning skulle brukes til å straffe barn. Jeg mener at hvis vi skal innføre barnestraff i Norge, noe som er er konsekvensen av høyesterettsdommen, så burde det gått gjennom lovgiver. Og det vil lovgiver nå få anledning til å ta stilling til, i forbindelse med behandlingen av straffelovrådets forslag om å skille mellom pønal og ikke-pønal inndragning, sier Brosveet, og sikter med det til noe han har skrevet selv. Bokstavelig talt.

Brosveet sitter nemlig i Straffelovrådet, som ledes av Linda Gröning, og som i fjor leverte forslag til nye regler for inndragning.

Les: Straffelovrådet vil forenkle inndragningsreglene

– Denne nye avgjørelsen viser på en veldig konkret måte behovet for at lovgiver skiller mellom pønal og ikke-pønal inndragning, sier Brosveet.