Justisministeren til Stortinget for å svare om domstolsreversering

«Er det et mål at reformen reverseres før den har satt seg skikkelig», spurte NTB justisministeren høsten 2021.

«Ja, det kan jeg være tydelig på. Jeg tror ikke det er gunstig for noen at en struktur som ikke blir varig, får virke for lenge før man gjør nye endringer. (...) Målet er å gjennomføre dette tidlig i perioden så vi deretter kan konsentrere oss om hvordan vi skal styrke domstolene på andre måter», svarte Emilie Enger Mehl (Sp).

Halvannet år senere er fremdriften fortsatt helt i det blå, og onsdag i neste uke må Mehl møte i Stortinget til såkalt interpellasjonsdebatt. Årsaken er justispolitiker for Høyre, Ingunn Foss, har bedt statsråden svare på «hvordan en reversering av domstolsreformen skal skje uten at resultatene fra reformen forringes».

«Erfaringene med reformen er at saksbehandlingstiden går ned, saksavviklingen er blitt mer fleksibel, og ressursene brukes mer effektivt. Det er vanskelig å se at valgløftet om å reversere strukturen kan oppfylles samtidig som effektene av reformen beholdes», skriver Foss i spørsmålet.

Ny formulering fra Ap

Både Høyre, FrP og Venstre har gjennom våren stilt skriftlige spørsmål om saken. Alle har fått til svar at statsråden ikke på nåværende tidspunkt kan si når saken vil være ferdig behandlet i regjeringen.

At saken ikke kan behandles før tidligst til høsten, er uansett på det rene. Hvorfor Sp og Ap da vil ha brukt to år på å gjennomføre vedtaket fra Hurdalsplattformen, er det antagelig bare partiene selv som vet. Hos Ap er det imidlertid dukket opp noen nye formuleringer siden den gang.

Da Ap på forrige landsmøte vedtok prinsipprogrammet for stortingsperioden, vedtok partiet at «Arbeiderpartiet ønsker en desentralisert domstolsstruktur», og å «utrede hvordan mindre domstoler kan styrkes for å gjøre dem mindre sårbare». Ap gikk deretter til valg på å gjenopprette den gamle strukturen. «Vi ønsker å gjeninnføre rettskretsene og de selvstendige domstolene vi hadde før domstolsreformen», sa Lene Vågslid (Ap) til Juristen.

Da partiet på nytt samlet seg til landsmøte nå i vår, vedtok delegatene følgende formulering:

«Arbeiderpartiet jobber for en rettssikker og effektiv straffesakskjede. Det ligger til grunn for politikken vår at domstolenes uavhengige rolle som den tredje statsmakt skal vernes, og domstolene skal settes i stand til å løse sine oppgaver med høy kvalitet og innen rimelig tid. Hensynet til enkeltmenneskets rettssikkerhet, faglig sterke miljøer i domstolene, samt at folk skal få behandlet sakene sine på en rask og effektiv måte er hensyn som Arbeiderpartiet legger til grunn for vår politikk, og som vi mener skal ligge til grunn for eventuelle endringer i domstolstruktur. Hensynet til nærhet til domstolene bør ivaretas.»

– Skal dette tolkes som at Ap ikke lenger støtter reversering?

– Nei, slik kan det ikke tolkes. Vi sier snarere at nærhet til domstolene er viktig, sier Aps justispolitiske talsperson, Maria Aasen-Svendsrud.

Brev fra Telemark

Stortingsrepresentant Tor Andre Johnsen (FrP) mener det vil være «uansvarlig» å gjennomføre en reversering slik situasjonen er nå.

– Det vil føre til ytterligere svekket rettsikkerhet, en enda mer overarbeidet domstol og enda lengre saksbehandlingstid. Det er nesten imponerende hvordan justisministeren stritter i mot sunn fornuft, klare høringssvar og tilbakemelding fra det store flertallet av tingrettene og Domstoladministrasjonen. Alle jeg har møtt i domstolene, og det begynner å bli mange, er mot en reversering, sier Johnsen.

Høringsrunden viser at de aller fleste aktørene i og rundt rettspleien er motstandere av reversering, men helt unisont er det ikke. For eksempel skrev advokatene i Telemark tidligere i vår et brev til stortingspolitikerne, der de ba om at rettskretsen splittes. Sorenskriveren tok senere til motmæle.

10 som peker seg ut

Internt i fagbevegelsen har det vært delte meninger om reverseringsspørsmålet, og LO valgte i sin høringsuttalelse ikke å ta stilling. I stedet skrev landsorganisasjonen at de etter tilbakemelding fra medlemmene anbefalte regjeringen å «spesielt vurdere om det bør» reverseres i ti konkrete tilfeller.

De ti domstolene det ble henvist til var:

• Ringerike, Asker og Bærum tingrett
• Buskerud tingrett
• Telemark tingrett
• Hordaland tingrett
• Møre og Romsdal tingrett
• Helgeland tingrett
• Midtre Hålogaland tingrett
• Nord-Troms og Senja tingrett
• Salten og Lofoten tingrett
• Indre og Østre Finnmark tingrett