Opposisjonspartiene Ap og Sp varslet allerede mandag at de ikke ville støtte Domstolkommisjonens forslag om å redusere antall førsteinstansdomstoler fra 60 til 22.
Men tirsdag kom det også kritikk mot forslaget fra regjeringspartier. Venstres Abid Raja sier ifølge NTB at det er uaktuelt å støtte forslaget, mens Geir Toskedal (KrF) mener Domstolkommisjonen har tatt for «mye Möllers tran».
Distriktene
– Jeg mener utvalget har levert et godt innspill, på et faglig grunnlag, men vi er nødt til å legge an et bredere distriktspolitisk syn. Vi må ta hensyn til avstandene i distriktene, og dessuten folks følelsesmessige tilknytning til rettskretsene. Vi mener det faglige nivået vil kunne ivaretas også andre måter enn ved å legge ned tingretter, sier Toskedal.
– Men er det ikke akkurat det dette ekspertutvalget har vurdert?
– Jo, det har vi bedt dem om, og vi er takknemlige for de innspillene som er kommet. Men det er ikke sikkert vi er enige i den medisinen som foreskrives. Det er viktig at offentlige instanser blir spredt rundt i landet. Denne diskusjonen har et distriktshensyn å ivareta, og om man bare tar faglige hensyn, så går ikke det. Utvalget har tatt litt mye Möllers tran.
– Uten KrF finnes det ikke noe flertall på Stortinget. Tror du hele reformen vil bli lagt død?
– Nei, noe blir det, men dette forslaget kommer vi ikke til å gå for. Men vi har en god dialog med de andre partiene i regjeringssamarbeidet, sier Toskedal.
– Feil rekkefølge
Justiskomitéens leder. Lene Vågslid, mener det ikke eksisterer noe politisk flertall for en slik løsning som Domstolkommisjonen ønsker seg.
– KrF har allerede skutt forslaget ned, og da skal det nok mye til for at det blir slik som i dette forslaget.
– Hva mener du da? Bør vi opprettholde dagens struktur?
– Nei, ikke nødvendigvis, men vi har et klart landsmøtevedtak på at vi ønsker en desentralisert domstolstruktur. Jeg mener kommisjonen her begynner i feil ende, og jeg tror mye kan gjøres innenfor rammene av dagens struktur, blant annet gjennom bruk av digitale løsninger. Man må først vurdere domstolenes innhold, oppgaver og digitaliseringspotensiale, og så se på strukturen. Jeg savner for eksempel en analyse av om det faktisk er slike kvalitetsforskjeller mellom domstolene som det ofte refereres til.
– Kommisjonen har jo gjort en analyse da, ved å se på 40.000 ankede tingrettsdommer.
– Ja, og så skriver kommisjonen at dette «indikerer» kvalitetsforskjeller, og da må vi se nærmere på dette først.
– Svendsen sa tirsdag at det ikke vil komme noe i neste delutredning som endrer grunnlaget for denne strukturen?
– Ja, men det høres jo helt meningsløst ut. Om ikke en utredning om blant annet digitalisering av domstolene vil kunne gi andre svar enn dette, da jobber man med skylappper. Jeg må innrømme at jeg var jo ikke spent på denne innstillingen, vi har skjønt hvor det bar hen. Men det er ikke kommisjonen som bestemmer, det er det Stortinget som gjør, og å legge ned domstoler i så stort monn som dette er det ikke politisk flertall for. Og på en måte er det jo greit at vi nå får ryddet det av veien en gang for alle, slik at vi heller kan fokusere på den overordnede rettspolitikken, som får alt for lite plass i den offentlige debatten.
– Akkurat det må vel kanskje dere justispolitikere ta noe av ansvaret for?
– Det er jeg enig i, dette kan vi bli flinkere til alle mann. Det blir mest debatter om kuler og krutt.
– Og lokalisering.
– Ja absolutt, og derfor har vi behov for en fremtidsrettet debatt, og da er det synd at vi skal starte med en strukturdebatt.
Høyre tror på løsning
Høyres justispolitiske talsmann, Peter C. Frølich, avviser at reformen i domstolene legges død gjennom KrFs nei.
– Det er selvsagt at kommisjonens innstilling ikke bare kan bankes gjennom. Utredningen må til politisk behandling, og vil måtte tilpasses. Ingen partier har vetorett når vi utformer politikk. Jeg tror vi skal finne en god og balansert løsning.
– Hva er den mest aktuelle tilpasningen? Flere tingretter eller flere rettssteder inennfor hver tingrett?
– Det er for tidlig å si, sier Frølich, som tirsdag kritiserte opposisjonen for å si nei til forslaget uten å lese utredningen.
