Fredag avgjorde Høyesterett atter en sak om dommerhabilitet, den siste i en ganske lang rekke de senere årene. Den underliggende saken er en narkotikasak, der en mann i vinter ble dømt til ni års fengsel for befatning med rundt 25 kilo kokain.
Etter at dommen var falt, ble forsvarer Abdelilah Saeme orientert om at en av de to fagdommerne i Borgarting lagmannsrett hadde vært jobbsøker under domsskrivingen. Dommeren, som var i en konstitusjon, søkte nemlig jobb som statsadvokat noen dager etter at ankeforhandlingen var avsluttet. Søknaden ble trukket dagen før domsavsigelsen.
Den konstituerte lagdommeren var altså ikke jobbsøker verken under forhandlingene eller på domstidspunktet. Derimot var han fortsatt søker da lagmannsretten holdt domskonferanse og votering.
– Grensetilfelle
Påtalemyndigheten har argumentert for at dette ikke skal lede til inhabilitet, og særlig vist til at påtalemyndigheten – i likhet med domstolen – skal være objektiv. Påtalemyndigheten har derfor ingen interesse i utfallet av straffesaken ut over at dommen blir riktig, og har derfor sammenfallende interesse med dommerne.
Høyesterett er ikke uenig i at påtalemyndigheten skal være objektiv, men mener samtidig situasjonen må sees fra allmennheten og den tiltaltes perspektiv.
«Når påtalemyndigheten har tatt ut tiltale, og for domstolen har argumentert for og nedlagt påstand om straffeskyld og straffens art og størrelse, vil den tiltalte og allmennheten lett kunne oppfatte det slik at en dom i tråd med aktors påstand vil være i påtalemyndighetens interesse», skriver førstvoterende Knut Erik Sæther, som selv har fortid som assisterende riksadvokat.
Høyesteretts utgangspunkt er at man blir inhabil til å dømme en sak fra det statsadvokatembetet man har søkt jobb i. I dette tilfellet lander likevel flertallet på at søknadsperioden er så kort at det ikke rammes. Flertallet skriver:
«Selv om dommeren var aktiv søker under deler av tiden som gikk med til å utarbeide dommen, var deltakelsen i ansettelsesprosessen etter mitt syn samlet sett av en slik art at forholdet objektivt sett ikke skaper berettiget tvil om den konstituerte dommerens nøytralitet og uavhengighet. Det dreier seg imidlertid om et grensetilfelle.»
Dissens
Dommer Christian Lund dissenterer alene, med utgangspunkt i den konkrete vurderingen av om den løpende søknadsprosessen var «egnet til å skape en saklig og rimelig tvil, særlig hos tiltalte, om den konstituerte dommerens habilitet».
Dette er andre dom Høyesterett avsier om dommerhabilitet denne uken, etter at retten torsdag avgjorde betydningen av en lagdommers tidligere befatning med samme sakskompleks. Andre habilitetskonflikter som har skapt trøbbel har vært
- I fjor høst måtte seks uker hovedforhandling oppheves etter at dommerfullmektigen la ut sitt jobbskifte til Økokrim på Linkedin
- I fjor vår ble en mishandlingssak gjenåpnet av gjenopptakelseskommisjonen, ettersom en av dommerne hadde vært ansatt i Oslo statsadvokatembeter da tiltalen ble tatt ut. Dette til tross for at dommeren selv ikke hadde hatt noen befatning med den aktuelle saken.
- I fjor vår ble en tingrettsdommer vurdert inhabil til å pådømme terrorsaken etter Pride-skytingen, basert på et Pride-innlegg dommeren hadde skrevet i Aftenposten. I dette tilfellet ble med andre ord habiliteten avklart før forhandlingene.
I 2024 kom Høyesterett til at dommer Are Stenvik var inhabil til å dømme i en sak der Gjensidige var part, etter at han selv hadde opplyst om hans ektefelles yrkesmessige bindinger til selskapet. I anledning uttalte Høyesterett at habilitetsvurderingen er strengere i dag enn for noen tiår siden, da slike spørsmål sist ble behandlet i Høyesterett.
Våren 2025 kom for øvrig Høyesterett til at en voldgiftsdommer, som ellers var advokat, ikke ble inhabil av at hans firma hadde representert den ene parten i forbindelse med et annet spørsmål, parallelt med voldgiftsbehandlingen. Høyesterett uttalte samtidig at det habilitet ikke skulle vurderes vesentlig annerledes for voldgift enn for ordinære saker.
Dommen finner du her.
.JPG.jpeg?quality=85)
