I helgen hadde Senterpartiet landsmøte. Der vedtok partiet blant annet en resolusjon om å stramme inn narkotikapolitikken. Samtidig ga justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) et intervju til Nettavisen, der hun tok politiet i forsvar. Bakteppet var blant annet den kritikken som fremkom i Rolleforståelsesutvalgets rapport.
I intervjuet spør Nettavisen Mehl blant annet «Hva er skadelig med kritikken?», hvorpå Mehl svarer: «Det bidrar til økt polarisering og et konfliktfylt ordskifte. Til syvende og sist er jeg redd det i seg selv kan påvirke tilliten til politiet - når man hele tiden angriper tilliten.»
– Tvil om hun er kompetent
I en kommentar til intervjuet skrev Jon Wessel Aas søndag ettermiddag på Facebook:
Juristforbundets president Sverre Bromander brukte Twitter til å kritisere samme intervju:
Link to tweet
– Snur opp ned
Til Rett24 sier Jon Wessel-Aas at han reagerer på kombinasjonen av at Mehl verken har beklaget eller etter hans syn uttrykt noe som viser at hun vil bidra til at det ryddes opp i det Rolleforståelsesutvalget har påpekt.
– Og nå overfor Nettavisen uttaler hun seg på en måte som snur opp ned på hvordan forholdet mellom statsmakten og borgerne skal være i et demokrati, og velger å angripe dem som kritiserer ukulturen i politietaten, fordi slik kritikk kan bidra til å svekke tilliten til politiet. Det er som å angripe gutten som pekte på at keiseren var naken.
Wessel-Aas trekker blant annet frem Mehls uttalelse om at «til syvende og sist er jeg redd det i seg selv kan påvirke tilliten til politiet – når man hele tiden angriper tilliten».
– Her er det jo politiets egen opptreden over tid som – dessverre – har bidratt til å svekke tilliten til etaten. At hun i den situasjonen velger å fokusere på at kritikken kan påvirke tilliten, vitner om manglende forståelse for hva hennes ansvar som politisk ansvarlig er i situasjonen. Det er selvsagt viktig at politiet nyter allmenn tillit, men når det skjer ting som gjør at den svekkes, er det hennes ansvar å sørge for at de forholdene rettes opp. Å skylde på dem som peker på kritikkverdige/ulovlige forholdene, i det sakskomplekset vi her snakker om, er å vende skytset i feil retning, sier Wessel-Aas.
Skåret høyt
I intervjuet med Nettavisen fremhevet Mehl at politiet i Norge «har høy tillit i store deler av befolkningen». Dette er en påstand hun kan finne dekning for i den årlige tiltroundersøkelsen som Domstoladministrasjonen gjennomfører. Siste undersøkelse ble høsten 2022. Kontroversen rundt NNPF nådde for alvor offentligheten våren 2021.
Undersøkelsen viste at politiet for første gang var høyest av alle i undersøkelsen, også foran domstolene, som tradisjonelt har ligget på topp. 88 prosent av de spurte hadde svært eller ganske stort tillit til politiet, mens 12 prosent hadde liten eller ingen tiltro til politiet.
– Hvordan tolker du dette?
– Jeg har lite grunnlag for å tolke en slik undersøkelse, men en observasjon er at den er gjort før Rolleforståelsesutvalgets rapport forelå, sier Wessel-Aas.
Undersøkelsen ble gjort i høst, mens rapporten kom i januar.
– Det kan jo også være slik at fenomenet at folk «tåler så vel den urett som ikke rammer seg selv», også preger den generelle befolkningens syn i slike saker. Vi ser jo også at det i politikken – uavhengig av regjering – er slik at er mer populært å bevilge penger til politiet enn til de offentlige rettshjelpordningene.
Aftenposten gjennomførte forøvrig nylig en gallup om individuelle politikeres popularitet. Den viste at Emilie Mehl er den klart mest populære politikeren i regjeringen.
Rett24 har siden søndag 19. mars tilbudt statsråden å kommentere kritikken, uten svar.
Rett24 tilføyer: Torsdag 23. mars har departementet fortsatt ikke besvart Rett24s henvendelser. Derimot har statssekretær Hans-Petter Aasen (Sp) nå kommentert uttalelsene i en e-post til VG. Der kaller han Wessel-Aas’ uttalelser unyanserte og upresise.
– Han tillegger justisministeren holdninger hun ikke har, skriver Aasen til avisen.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
