17. mai lanserte en av stifterne bak Piratpartiet, Håkon Wium Lie, nettstedet Rettspraksis.no. På siden presenterer han og redaktør Fredrik Ljone prosjektet som en aksjon for å gjøre tilgangen til rettspraksis gratis og åpen for alle.
«Nå er det opp til det norske folk, pressen, myndighetene (og kanskje domstolene) om Rettspraksis.no skal stenges ned eller støtte vår aksjon for et opplyst samfunn med fri tilgang til gjeldende rett!», skriver Lie på siden.
Og domstoler blir det.
Databasevern
Onsdag leverte Stiftelsen Lovdata en begjæring til Oslo byfogdombete, der den ber om at nettstedet pålegges å slette innhold som er kopiert fra Lovdata. Grunnlaget er krenkelse av databasevernet etter åndsverkloven paragraf 43.
I begjæringen anslår Lovdata at stiftelsen har brukt om lag 52 årsverk på å opparbeide databasen med dommer fra Høyesterett. Dette inkluderer en omfattende bearbeidelse av rådataene, inkludert blant annet anonymisering, tagging, lenking og skriving av sammendrag.
– Vi mener rettsbegjæringen er grunnløs, opplyser Håkon Wium Lie til Rett24. Ut over det ønsker de ikke å kommentere saken.
Kopierte fra Rett24
Da Rettspraksis.no gikk på luften 17. mai, var førstesiden lagt opp med en feed som automatisk republiserte alle titler og ingresser fra rett24.no. Rett24 protesterte mot denne bruken av Rett24s RSS-feed, og feeden ble etter noen dagers diskusjon fjernet.
Tilsvarende protester fra Lovdata er ikke blitt tatt hensyn til. Snarere tvert imot, i en mail til Lovdata, som er vedlagt begjæringen, skrev Lie tirsdag denne uken:
«Debatten om frie rettskilder er som kjent startet og mye tyder på at rettsavgjørelser nå kommer til å bli fritt tilgjengelig. Vi vil derfor oppfordre Lovdata til å sette seg i førersetet, ta kontroll på det uunngåelige, ved selv å publisere rettsavgjørelsene fritt for allmennheten. Dere har de beste systemene for dette, og har nå mulighet til å komme Domstoladministrasjonen i forkjøpet, og unngå ytterligere eskalering av debatten. Rettspraksis.no vil da stenges ned»
Lovdata, som i sin tid ble organisert som selvfinansierende stiftelse for å sikre uavhengighet fra myndighetene, tenker ikke å følge oppfordringen:
«Det fremstår med andre ord som at de saksøkte bruker kopieringen fra Lovdatas database og tilgjengeliggjøringen av dette på Rettspraksis.no som pressmiddel, for å få Lovdata til å frigi sine databaser», heter det i begjæringen, som er utarbeidet av Lovdatas prosessfullmektig Jon Wessel-Aas i Bing Hodneland.
Automatisk lasting
Lovdata mener, ut fra egne undersøkelser, at det fremstår tilnærmet umulig at uthentingen er blitt gjort manuelt:
«Det er derfor overveiende sannsynlig at de saksøkte har utviklet eller fått utviklet en egen programvare som systematisk har lastet ned avgjørelser fra Lovdatas tjenester over en lang periode, for å omgå Lovdatas automatiserte varslings- og beskyttelsessystemer mot massenedlasting/-uthenting.»
Databasevernet etter åndsverkloven sier at «den som frembringer et formular, en katalog, en tabell, et program, en database eller lignende arbeid som sammenstiller et større antall opplysninger, eller som er resultatet av en vesentlig investering, har enerett til å råde over hele eller vesentlige deler av arbeidets innhold ved å fremstille eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten.
Rett24 gjør for ordens skyld oppmerksom på Rett24 AS i vinter ga Lovdata tillatelse til å republisere utvalgte overskrifter og ingresser på Lovdata PRO, mot at Lovdata lenker tilbake til Rett24. Tillatelsen er gitt vederlagsfritt. Du kan lese om dette her. Lovdata har også ved to anledninger kjøpt annonseplass på Rett24.
.JPG.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
.JPG.jpeg?quality=85)
