Det begynner å bli lenge siden de digre, gule Karnov-bøkene forsvant fra norske juristers verktøyliste. Det danske forlaget, som i Danmark på mange måter har samme rollen som Lovdata har hatt i Norge, forsvant ut av Norge rett før årtusenskiftet.

I fjor ble det imidlertid klart at danskene er på vei tilbake, anført av ingen ringere enn Petter Stordalen. Karnov kjøpte seg inn i Stordalens forlagsvirksomhet, som igjen inngikk en samarbeidsavtale med Stiftelsen Lovdata.

Les: Karnov satser på nytt i Norge

Selskapets morkonsern, Karnov Group, la deretter 300 millioner på bordet og slukte DIBkunnskap AS. Dette er et selskap som leverer skybaserte kunnskapsverktøy for regnskap, revisjon og rådgivning.

Les: Karnov kjøper dataselskap for 300 millioner

Oppkjøpet synliggjorde for alvor Karnov Groups strategi om kapre markedet for juridiske støttefunksjoner i Norge og Skandinavia. Karnov er allerede store på dette området i Sverige og Danmark.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rappet staben fra konkurrenten

Sist uke var det lansering av den flunkende nye kommentarutgaven, og Lovdata-brukere vil se at det nå er dukket opp en "K" i verktøykassen, ved siden av Juridika-symbolet. For å få tilgang, må du tegne et eget abonnement, på toppen av Lovdata-abonnementet.

karnov lovdata.PNG

«Vårt digitale oppslagsverk vil hjelpe jurister med å ta bedre beslutninger raskere. Gjennom Lovdata gir vi tilgang til et oppdatert rettskildeverktøy på en plattform som er godt kjent og likt av juristene», skrev Karnov i pressemeldingen.

Til å lage kommentarene, har Karnov knyttet til seg en skog av norske jurister fra akademia, domstolene, forvaltningen og privat næringsliv. Det er de imidlertid ikke alene om. Gyldendal har fullt trykk på å videreutvikle sin egen, for lengst etablerte merkevare, Rettsdata.

Leder for Rettsdata, Kristian Skeie, forteller at det var et et øyeblikks dramatikk da Karnov i 2019 plutselig stakk av med store deler av staben.

– Det var et ganske alvorlig slag. Det var åtte medarbeidere som gikk på dagen, og begynte et annet sted, sier Skeie.

Han forteller at det tok omkring et halvt år å få reetablert avdelingen i full styrke.

– Det var mange sentrale personer som forsvant, men vi bemannet opp med nye personer og fikk ting på plass igjen. Det som skjedde påvirket ikke tjenesten, sier Skeie.

– Vi har forberedt oss godt

At det var akkurat Karnov som skulle dundre inn og rappe de ansatte fra Rettsdata, var kanskje en skjebnens ironi. Kjerneproduktet i Rettsdata er nemlig etterlevningene av nettopp Karnovs kommenterte lovsamling. Bakgrunnshistorien er at Gyldendal i 1997 kjøpte opp hele greia, inkludert retten til å bruke navnet. I 2002 gikk navneretten ut. Da ble navnet endret til Norsk Lovkommentar.

Siden den gang er verket kontinuerlig videreutviklet og heldigitalisert, og inngår som et kjerneprodukt i Gyldendals Rettsdata-portal. Nå Karnov nå gjør sin gjeninntreden i det norske markedet, starter de altså oppbyggingen av en helt ny kommentarutgave.

– Vi har forberedt oss godt på den situasjonen som kommer, og har allerede en svært sterk posisjon i dette markedet. Der Karnov skal lage alt på nytt, har vi allerede et fullt kommentarverk til alle lover. Vi jobber med å viderutvikle portalen, og innfører også en større prisdifferensiering mellom store og små brukere, slik at det blir rimeligere for de minste, sier Skeie.

Da Karnov varslet sitt inntog i fjor, antydet de at markedet etter deres syn kunne blir så stort som 600 millioner kroner. Så stort er det neppe i dag, men at markedet systematisk vokser mer enn prisstigningen, er ingen hemmelighet. Gyldendal forteller at de har vokst mellom 5 og 10 prosent årlig i ti år.

Legger rettsavgjørelsene ut gratis

Ettersom det er kjent at Rettsdata solgte for 105 millioner i 2016, kan man da regne seg frem til en årlig omsetning på opp mot 150 millioner i år.

– Hva er grunnen til at dere ikke har valgt å knytte dere tettere mot Lovdata, slik Karnov har gjort?

– Vi har i mange år diskutert former for samarbeid med Lovdata. På endel områder gjør vi mye av det samme, blant annet når det gjelder anonymisering og publisering av rettsavgjørelser. Samtidig er ikke det Lovdata gjør vår kjernevirksomhet. Vi har mye faglitteratur, redaksjonelt innhold fra spesialister og juridiske maler.

Rettsdata har, i likhet med Lovdata, laget en gratisversjon av rettsdatabasen, for ikke-profesjonelle brukere. Der ligger det nå 100.000 rettsavgjørelser åpent tilgjengelig.

– Å gjøre rettskilder mer tilgjengelig for folk flest er et mål både for oss og for Lovdata, sier Skeie.

Tror kaken blir større

Den tredje store aktøren i det kommersielle markedet, er Universitetsforlaget. Med sin digre katalog av faglitteratur som viktigste våpen, er rettstjenesten Juridika et daglig verktøy for tusenvis av norske jurister. Juridika-sjef Sturla Blanck Torkildsen er ikke bekymret. Han tror Karnovs inntreden vil gjøre kaken større.

– I Universitetsforlaget er vi positive til konkurranse. Vi tror en ny aktør vil bidra til at markedet vokser, samtidig som det vil bidra til økt konkurranse om markedsandelene.

– Hva skal Juridika gjøre for ikke å tape i den konkurransen?

– Vi skal jobbe videre med vårt prosjekt. Universitetsforlaget har vært en sentral utgiver av rettslitteratur i mange tiår, og det er en tradisjon vi bygger videre. Det betyr for vår del å videreutvikle en smidig og moderne portal til jurister som trenger et daglig verktøy i sitt arbeid, sier Torkildsen.