I høst behandlet Oslo tingrett en sak der en kvinne var tiltalt for å ha utøvet fysisk og psykisk vold mot sin nærmeste familie over en periode på 12 år. Påtalemyndigheten ba om tre års fengsel, men tingretten landet på to og et halvt.
Rett24 omtalte dommen her.
Kvinnen anket saken fullstendig, og sist uke ble anken avgjort i Borgarting lagmannsrett. Det endte ny domfellelse, og strengere straff enn i forrige runde, opp tre måneder til to år og ni måneder.
Oppsøkte selv kommunen
I likhet med tingretten, konkluderer lagmannsretten med at det ikke finnes rettspraksis som gir direkte veiledning i straffutmålingen for denne saken. Dette dels fordi forholdet har pågått over så lang tid, og dels fordi den brer seg på begge sider av straffskjerpelsen for vold i nære relasjoner, fra 2010.
Volden mot barna har ifølge dommen primært rammet det eldste barnet, gjennom slag, spark, dytting, biting, lugging og holding nede slik at barnet slet med å puste. De to minste barna skal i mindre grad ha blitt utsatt for direkte vold, men retten konkluderer likevel med at også disse er blitt både fysisk og psykisk mishandlet, gjennom aggresjon, uforutsigbare reaksjoner, klaps, klyping, holding og trusler.
Kontaktforbud i fem år
I tillegg legger retten vekt på at de ofte har vært vitner til mishandling av andre familiemedlemmer, inkludert barnas far, som ble utsatt for aggresjon, nedsettende bemerkninger og vold.
Et for denne typen saker noe originalt punkt, er at familien av eget initiativ oppsøkte det offentlige hjelpeapparat. Barnevernet ble derfor informert ti måneder før saken ble anmeldt. De to minste barna var i gjerningsperioden fra null til åtte år gamle. Retten skriver:
«Ved å legge avgjørende vekt på forklaringene til de tre fornærmede, innebærer det samtidig at lagmannsretten ser bort fra As forklaring på avgjørende punkter. Lagmannsretten har oppfattet hennes forklaring slik at hun jevnt over har nedtonet både konkrete hendelser, hvordan konfliktsituasjoner i hjemmet typisk foregikk mellom familiemedlemmene og ikke minst egen rolle. Lagmannsretten oppfatter A slik at hun gjennom sin forklaring i stor grad har fraskrevet seg ansvar for egen oppførsel. Hun har erkjent at hun i familielivet kunne bli usedvanlig sint, at hun kunne miste kontrollen over seg selv og gå i svart. Men disse erkjennelsene begrunnes i stor grad ut i fra andres feil; hun har ikke fått tilstrekkelig profesjonell hjelp, (ektemannen) «så» henne ikke og (det eldste barnet) var vanskelig.»
I tillegg til fengselsstraffen på to år og ni måneder, dømmes moren til fem års kontaktforbud overfor det eldste barnet. De er tre år lenger enn hva tingretten landet på. I tillegg får det eldste barnet 150.000 kroner i oppreisning.
De to minste barna og eks-mannen får, som i tingrettsdommen, henholdsvis 50, 25 og 25 tusen kroner i oppreisning.
.jpg.jpeg?quality=85)