Saken som nå er gjenåpnet, er den eneste av de rene trygdebedragerisakene som har gått helt til Høyesterett i avdeling.

Rett24 omtalte dommen her

dommen fikk en mann i midten av 60-årene 75 dagers fengsel for grovt uaktsomt, grovt bedrageri. Han hadde vært i Italia mens han fikk arbeidsavklaringspenger.

Torsdag ble saken behandlet av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Ettersom setteriksadvokaten selv ba om gjenåpning, var det i liten grad knyttet spenning til utfallet, men beslutningen tilligger kommisjonen alene. Og i vedtaket heter det at det etter kommisjonens syn foreligger «berettiget tvil» ved om dommen er riktig.

Pilotsak

Et spørsmål som var åpent, var om det var tingrettsavgjørelsen eller høyesterettsavgjørelsen som skulle gjenåpnes. Kommisjonen er, i samråd med partene, landet på at det er Høyesteretts dom skal gjenåpnes.

– Nå blir saken sendt til Høyesterett, så får de vurdere om de vil behandle den der, eller sende den ned til tingretten på nytt. Etter mitt syn ville det være en fordel om de behandlet hele saken selv, slik at vi fikk en raskere avklaring. For kommisjonens del har vi flere saker liggende klare til behandling. Hvordan prosessen skal bli videre med disse, vil vi ta stilling til i neste uke, sier leder for kommisjonen, Siv Hallgren.

– Hva er alternativene?

– Alternativene er enten å behandle dem ferdig med en gang, eller å vente til denne pilotsaken som nå er gjenopptatt er ferdig behandlet.

Før 2012

Et særlig interessant poeng med den aktuelle saken, er at gjerningsbeskrivelsen strekker seg på begge sider av av den omstridte knekkpunktet i 2012. Saken gjenåpnes for hele perioden, ikke bare det som skjedde etter 2012. 

– Dette er et veldig viktig standpunkt, som medfører at alle som er dømt for trygdesvindel i forbindelse med å ha mottatt ytelser i andre europeiske land etter at Norge ble med i EØS i 1994, kan få saken sin behandlet på nytt, sa forsvarer John Chr. Elden, da setteriksadvokatens begjæring ble kjent sist uke.

Domfelte hadde kun anket over straffutmålingen, men både setteriksadvokaten og forsvarer legger til grunn at Høyesterett ved fornyet behandling også vil vurdere lovanvendelsen, selv om dette rent formelt er utenfor ankegjenstanden, fremkommer det av avgjørelsen:

«Setteriksadvokaten har håp om at det er mulig å få Høyesterett til å behandle saken i sin helhet. Hensett til den uklarhet som foreligger om lovanvendelsen, og da spesielt for så vidt gjelder perioden før 1. juni 2012, er det behov for å innhente rådsgivende uttalelse fra EFTA-domstolen. Under en slik prosess er det sterkt ønskelig at foreleggsskriv ferdiggjøres og sendes av Høyesterett.»

Dermed blir det opp til Høyesterett å bestemme veien videre.