Høsten 2022 ble det nedsatt et utvalg som skulle utrede prosedyren for grunnlovsendringer, ledet av tidligere stortingspresident Dag Terje Andersen (Ap).

Initiativet kom i kjølvannet av at det i forrige stortingsperiode var ganske opphetet debatt om det faglige nivået på noen av endringene som lå til behandling, blant annet når det gjaldt domstolskontrollen med forvaltningen.

Les: Stortinget vedtok omstridt grunnlovsendring

Annonse

Elden søker flere advokater i Bergen og Haugesund

To runder

Dagens ordning er at grunnlovsforslag ikke kan vedtas før i den påfølgende stortingsperioden etter at forslaget er fremsatt. Tanken er at dette skal gi folket muligheten til å bytte ut politikerne i valg, om de ikke liker forslaget.

Det har imidlertid aldri vært noen tradisjon for klassisk lovforarbeid, med utredninger og høringer, slik vi kjenner fra resten av norsk lovgivning. 

I dag vedtar Stortinget å reformere dette systemet. Ordningen med at det må skje et stortingsvalg mellom forslag og vedtak beholdes, men nå skal i tillegg etableres et system for lage reelle forarbeider til lovendringene. Dette reguleres av Stortingets forretningsorden, og krever ingen grunnlovsendring.

Det vil imidlertid med tiden bli gjort én grunnlovsendring, som innebærer at forslag skal leveres i år to av stortingsperioden, ikke år tre, som i dag.

– Bedre forarbeider

– En veistubb i Verdal blir bedre utredet enn mange grunnlovsforslag. Det holder ikke lenger. Derfor innfører vi en helt ny saksbehandling for endringer Grunnloven. Det blir markant bedre forarbeider og flere høringer, sier Peter C. Frølich (H), som leder kontroll- og konstitusjonskomitéen.

– I dag har velgerne dårlig oversikt over hvilke grunnlovsendringer partiene går til valg på. Dette fikser vi ved å innføre to avstemninger: En før valget, og en etter valget, sier Frølich.

Den første voteringen skal kun anses som en rådgivende votering til det neste Stortinget. Det er først ved den siste avstemningen Grunnloven faktisk endres.

Annonse

Legal Counsel / Juridisk Rådgiver

Siler høringer

I det forslaget som ble fremmet av Andersen-utvalget i fjor, ble det lagt opp til at bare de forslagene som fikk støtte fra 1/3 av Stortinget skulle fremmes til annengangs behandling. Dette har konstitusjonskomitéen siden skrotet. Nå skal alle forslag fremmes.

Derimot er det bare de forslagene som før første gangs behandling har støtte fra 1/3 av konstitusjonskomitéen, som skal sendes på offentlig høring.

– Dette vil gi mye grundigere forarbeider enn i dag. Så kan man justere forslagene før førstegangsbehandling i salen, sier Frølich, som har vært saksordfører på saken.