Etter at rusreformen kollapset, og Riksadvokaten kom med det berømte 9.april-brevet om forholdsmessighetsvurderingen i små narkotikasaker, har diskusjonen rast om hva som egentlig er politiets handlingsrom.
I løpet av det siste halvåret har en rekke lavere rettsinstanser konkludert med at politiets ransakinger har vært ulovlige. Rett24 har omtalt flere av dem:
- I Tromsø var saken at mistenkte var blitt observert røykende på en joint. I kombinasjon med at mistenktes navn kunne knyttes til to kjenninger, og at han var straffet tidligere, ble det besluttet å ransake boligen hans, der det ble gjort beslag. Hålogaland lagmannsrett til at boligransakingen var klart ulovlig, men at beslaget ikke skulle avskjæres som bevis.
Les: Også Tromsø-ransakingen ankes til Høyesterett
- Avgjørelsen kom omtrent samtidig med at Borgarting lagmannsrett var kommet til samme konklusjon. Flertallet i Borgarting tok imidlertid saken et skritt lenger, og avskar beviset i sin helhet, som konsekvens av ulovligheten.
Les: Borgarting med knusende kritikk av politiets ransakingspraksis i narkotikasaker
Onsdag kunngjorde altså Høyesterett at begge disse sakene er henvist til samlet behandling i avdeling. I de to sakene fikk den ulovlige ransakingen forskjellige konsekvenser: I Tromsø førte ulovligheten til redusert straffutmåling, mens i Oslo ble det altså full bevisavskjæring. Det er disse alternative konsekvensene som blir tema i Høyesterett, fremkommer det av kunngjøringen fra ankeutvalget.
Saken fra Borgarting skal prosederes av Brynjar Meling, mens saken fra Hålogaland skal prosederes av Vegard Aaløkken. Hvem som stiller fra påtalemyndigheten er ikke kunngjort.
