«Et "ekstremt vidtgående" forslag har sendt chokbølger gennem de største danske virksomheder», var krigsoverskriften i Berlingske Tidende sist helg.

Bakgrunnen er at EU-kommisjonen i løpet av nærmeste fremtid, kanskje allerede før sommeren, er ventet å legge frem forslag til et nytt direktiv om bærekraftig selskapsledelse. Her er det ventet at styrene i større grad skal bli ansvarlig overfor alle som har interesse i klimapolitikk, og det er jo de fleste, ikke bare selskapets eiere og regulatoriske myndigheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frykter søksmål

Næringslivet frykter dermed et virrvarr av miljøsøksmål, som vil gjøre det skal langt mer krevende og risikabelt å ha ledende roller i store selskaper.

Og vel vitende om at EU-rett raskt blir norsk rett, har også norsk næringsliv har engasjert seg for å stoppe fremstøtet. NHO-direktør Ole Erik Almlid signerte i april, sammen med kolleger fra Skandinavia, et innlegg i Financial Times. Der skrev de blant annet:

«There is a substantial risk it will harm companies’ ability to do business effectively, weaken current corporate governance models and blur directors’ duties. This will probably result in risk-averse decision making, conflicts of interest, lawsuits and weakening of owners’ rights and incentives, which would harm the ability to attract risk capital, including capital needed to reach the sustainability objectives.

The commission should not go forward with this proposal.»

Den danske jusprofessoren Jesper Lau Hansen er helt enig. På LinkedIn skrev han sist uke, i forbindelse med oppslaget i Berlingske:

«Kommissionen har pakket sit ekstreme forslag ind i bløde fraser om bæredygtighed, som kan få de fleste til at pakke deres kritiske sans væk. Det er sagen alt for vigtig til, og Berlingske får skåret ind til sagens kerne: at forslaget vil udsætte virksomhederne for en både usikker og politisk styring, og at nærhedsprincippet bliver en tom formalitet, der kan omgås med en betalt konsulentrapport.»

Prematurt

Professor Beate Sjåfjell, som leder forskergruppen Selskaper, markeder og bærekraft ved UiO, mener kritikken er prematur.

– Det er ganske interessant at det kommer så sterke reaksjoner, med tanke på at det er basert på et forslag som ikke engang er fremlagt. Det er ingen som har sett forslaget ennå, og reaksjonene er i stor grad basert på følelser om hva det kan komme til å bety. Samtidig må man huske at det er mye støtte til den retningen Kommisjonen går i. Men de som støtter den generelle retningen har ikke gått på barrikadene på samme måte. Det kan kanskje gi et skjevt bilde, sier Sjåfjell.

Hun sitter, som første nordmann, i EU-kommisjonens ekspertgruppe for selskapsrett. Hun peker på at selskapene i dag møter et kaos av standarder og nasjonale lovgivninger på bærekraftfeltet, og at mange bedrifter derfor støtter en overnasjonal EU-regulering.

– Mange vet at de plutselig kan bli saksøkt for noe som er skjedd i et datterselskap, eller hos en underleverandør. Dette skjer allerede i dag. Derfor vil en god EU-regulering være viktig for at det skal være like vilkår, og bedre forutberegnelighet

– At næringslivet frykter aktsomhetskrav er kanskje ikke så overraskende?

beate sjåfjell.jpg
Professor Beate Sjåfjell. (Foto: Eilif Ursin Reed/UiO)

– De tror kanskje reelt at dette blir ille for næringslivet, eller så setter de opp stråmenn fordi de ikke vil at noe skal endre seg. Vi i Selskapsrettsgruppen ved UiO kan ikke se noe som helst grunnlag for å slå slik voldsomt alarm som mange har gjort den siste tiden. Vi ser dette som en helt nødvendig endring. Vi vet ikke hvordan forslaget vil se ut i detalj, og innholdet kan vi helt sikkert ha kritiske kommentarer til, men retningen det går i er helt nødvendig.

Styrenes rolle

Arbeidet som nå er i ferd med å lede ut i et nytt bærekraftdirektiv, er ledd i et arbeid Kommisjonen holdt på med helt siden finanskrisen for 10 år siden. I 2018 la Kommisjonen frem handlingsplanen for bærekraftig finans. Ett av handlingspunktene her går på å vurdere om styrene bør pålegges å utvikle og offentliggjøre en bærekraftstrategi, inkludert aktsomhetsvurderinger (due diligence) i leverandørkjeden.

– FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter legger stor vekt på due diligence i selskapene, og utvikler en aktsomhetsnorm for bedriftene for å sørge for at de ikke uforvarende medvirker til menneskerettighetsbrudd hos samarbeidspartnere og underleverandører. EU-parlamentet har lenge ment at dette er noe man også burde man ha EU-lovgivning for, og det er blant annet det Kommisjonen nå følger opp. Derfor jobber de med et direktivforslag som sannsynligvis kommer til å si noe selskapsrettslig om styrets rolle. Det er veldig sannsynlig at det vil stå noe der om krav til aktsomhetsvurderinger, både når det gjelder miljø og sosiale forhold, forteller Sjåfjell.

Hun opplyser at heller ikke hun har sett hvordan det endelige forslaget vil se ut, til tross for sin plass i EUs ekspertgruppe.

Kommisjonen fikk inn 114 høringsuttalelser fra hele Europa i høringsrunden i høst, og disse finner du her.