Sakene som ble kunngjort tirsdag, har ligget mange år i Norges saksmappe. De eldste klagene er fra så langt tilbake som 2017, mens flere er fra 2018 og 2019. Samtlige gjelder enten tvangsadopsjon eller omsorgsovertakelse.
Ut fra listene som ble kunngjort sist uke kunne det se ut som om det var tre sakene som skulle kunngjøres tirsdag, men avgjørelsene som nå er publisert viser at flere klager er slått sammen til felles behandling. Dette gjelder særlig K.F. and others v. Norway, der seks klager som alle gjelder tvangadopsjon er forent.
«Having regard to the similar subject matter of the applications, the Court finds it appropriate to examine them jointly in a single judgment», skriver EMD.
Sju får oppreisningserstatning
I tillegg er det kunngjort avgjørelse i sakene D.R. and others v. Norway, der to saker er forent til felles behandling. Begge disse gjelder graden av samvær etter omsorgsovertakelse.
Endelig er det kunngjort dom i saken S.S. and J.H. v. Norway, som gjelder både omsorgsovertakelse og adopsjon.
Alle de ni sakene er avgjort i komité med tre dommere, og i alle ni sakene konkluderer EMD med at EMK artikkel 8, retten til familieliv, er blitt krenket, i tråd med de retningslinjene som er trukket opp i foregående avgjørelser, og da særlig storkammeravgjørelsen i Stand Lobben.
I sju av de ni sakene tilkjennes klagerne 25.000 euro i oppreisning. I to av sakene tilkjennes ingen oppreisning.
Ytterligere 12 på torsdag
Torsdag har domstolen varslet dom i ytterligere 12 klagesaker. Blant klagerne er det statsborgere fra Norge, Nigeria, Polen Portugal, Tyrkia og Russland.
Samtlige saker gjelder tilfeller retten til familieliv etter EMK artikkel 8, med bakgrunn i barnvernsvedtak om plassering i fosterhjem, samværsrett og tvangsadopsjon.
Forenklet behandling
De senere årene er de fleste av klagene mot Norge avgjort med forenklet behandling i komité, ettersom de gjelder spørsmål EMD mener allerede er tilstrekkelig avklart i domstolens praksis.
EMD har i to storkammerdommer, og en rekke kammerdommer, meislet ut de retningslinjene som nå ligger til grunn for balanseringen av retten til familieliv mot barnets beste. Hvilken behandlingsform som er benyttet på de sakene som nå avgjøres, er ennå ikke kjent.
EMDs praksis ble senere lagt til grunn i tre storkammeravgjørelser fra Høyesterett, og deretter presisert i en dom fra avdeling.
