Null politisaker om brudd på lokale karanteneregler i nord

Mandag sendte riksadvokaten ut nye retningslinjer for hvordan politiet skal forholde seg til de lokale karanteneforskriftene, som en rekke kommuner har vedtatt. Flere kommuner har blant annet laget regler som pålegger folk å sitte i karantene om de har vært i Sør-Norge. 

Gyldigheten av disse lokale reglene er omstridt, og av riksadvokatens retningslinjer fremkommer at ingen etterforskninger skal startes uten etter konsultasjon med det lokale statsadvokatembetet. Førstestatadvokat i Troms og Finnmark, Lars Fause, opplyser at det så langt ikke er iverksatt noen etterforskninger av denne typen.

– Vil sitte langt inne

I et rundskriv som søndag ble sendt ut fra Helse- og omsorgsdepartementet, ble det konstatert at det ikke var behov for lokale bestemmelser som gikk lenger enn de sentrale. I går hadde Fause et møte med blant andre politimestrene i regionen, om hvordan man skal gripe det hele an.

– Vi kan vel si det sånn at generelt vil det være stor skepsis fra påtalemyndigheten mot å skrive ut forelegg som går på tvers av de føringene som kommer fra Helse og omsorgsdepartementet. Det vil sitte langt inne. Utsteder man et forelegg, må man være forberedt på å stå i Høyesterett med det om et halvt år. Man skal tenke seg godt om før man gjør det, sier Fause til Rett24.

Advokater og vitner

I går varslet også førstelagmannen i Hålogaland lagmannsrett, Monica Hansen Nylund, at aktører som trenger å være fysisk tilstede i retten, ikke skal omfattes av de lokale karantenebestemmelsene. I et brev til alle kommunene i Nordland, Troms og Finnmark skriver Nylund: 

«Jeg varsler med dette at dommere, offentlig oppnevnte forsvarere og bistandsadvokater, aktorer, prosessfullmektiger i sivile saker og sakkyndige, som lagmannsretten anser det nødvendig å ha fysisk til stede i rettssalen for at saker skal kunne behandles, har gyldig unntak fra lokale karantenebestemmelser.»

Meddelelsen er basert på at det i den lokale forskriften er gjort unntak personell som lederen for en samfunnskritisk virksomhet, som domstolene, vurderer som nødvendig.

I riksadvokatens ferske rundskriv åpnes det også for større bruk av påtaleunnlatelse, for å sørge for at påtalemyndigheten har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere situasjonen under den pågående pandemien.

Fause opplyser at dette virkemiddelet foreløpig ikke vil bli tatt i bruk i nord.

– Status her er at vi har en såpass god restansesituasjon, at vi vil se an litt om bruken av påtaleunnlatelse skal øke. Det er vel en viss skepsis til å slippe opp opp dette, sier Fause.