I replikk av 15 mai innleder Anne Robberstad sin imøtegåelse av min og Andrea Vige Grønningsæter, Lars Arnesen og Anniken Sørlies menneskerettslige kritikk av den britiske høyesterettsdommen med at : «Ubegrunnede påstander om menneskerettigheter for en eller annen gruppe er nå daglig kost i media. Mer besynderlig er det at jurister legger seg på denne linjen».

Til dette er å si at både transaktivister og «anti-gender» aktivister bruker menneskerettslige argumenter som et ledd i å fremme politiske krav. Et eksempel er «anti-gender» bevegelsens utferdigelse av The Declaration on Women’s Sex Based Rights. Her legges det politiske kravet om at kvinners rettigheter må bygge på en biologisk kjønnsforståelse inn i en rettslig form. FNs kvinnekonvensjon refereres, fortolkes og vurderes i tråd med aksjonistenes politiske budskap. Denne formen for rettslig mobilisering er egnet til å skape uklarhet om hvilke kvinner som er vernet av kvinnekonvensjonen.

En viktig oppgave for juridiske forskere som befatter seg med forholdet mellom internasjonal og nasjonal rett er å identifisere og fortolke relevante menneskerettslige kilder i tråd med menneskerettslig metode. Mitt ærende er å trekke kvinnekonvensjonens kilder inn i en vurdering av spørsmålet om den britiske høyesterettsdommen bør tillegges vekt i fortolkningen av norsk rett, nærmere bestemt forholdet mellom Lov om endring av kjønn og Likestillings- og diskrimineringsloven.

 En sentral rettskilde er Generell rekommandasjon nr. 28 som ble utferdiget av FNs kvinnekomite i 2010 etter et meget omfattende forarbeid.  Den utgjør komiteens fortolkning av konvensjonens kjernebestemmelse, statsforpliktelsen etter artikkel 2. Her klargjøres det at diskriminering av kvinner i skjæringsfeltet kjønn, seksuell orientering og kjønnsidentitet er omfattet av konvensjonsvernet. Dette, betyr at transkvinner er omfattet. I avsnitt 18 heter det:

«The discrimination of women based on sex and gender is inextricably linked with other factors that affect women, such as race, ethnicity, religion or belief, health, status, age, class, caste, and sexual orientation and gender identity.»

Kvinnekomiteen fører gjennom sin behandling av statenes periodiske rapporter kontroll med at konvensjonspartnerne etterlever konvensjonens standarder, herunder kravet om å inkludere transkvinner. Komiteens uttalte seg om denne tematikken i behandlingen av Storbritannias åttende periodiske rapport i 2019 (CEDAW/C/GBR/CO/8).