Ved å hacke det kryptert nettverket Encrochat kunne fransk avlytte over tretti tusen brukere i 121 land. Noen av dem var norske, og disse fikk Kripos tilgang til.

Striden som nå har tråklet seg opp til Høyesteretts ankeutvalg, dreier seg om hvorvidt påtalemyndigheten skal få lov til å fremlegge disse avlyttingene, som etter norsk rett antagelig var ulovlige. Høyesterett kom tidligere i år til at bevisene kan tillates ført, under forutsetning av at de ble lovlig innhentet i opprinnelseslandet.

Bevisene er sentrale i to store narkotikasaker som for tiden behandles i norske domstoler. I oktober tok saken en ny vending, ettersom en det kom en fransk avgjørelse som etter sigende stiller spørsmål ved lovligheten av de aktuelle bevisene. Som Rett24 omtalte i oktober, er derfor spørsmålet om bevisavskjæring kommet opp på nytt.

Verken Oslo tingrett eller Borgarting lagmannsrett var enig med forsvarernes tolkning av hvilken betydning den franske dommen skulle få, og nå er Høyesteretts ankeutvalg kommet til samme konklusjon. Det tekniske spørsmålet i den franske dommen handlet om at det ikke var fremskaffet et slags sertifikat, som dokumenterte at det fremlagte materialet var korrekt gjengitt fra de krypterte meldingene.

Enig med Borgarting

Høyesteretts ankeutvalg siterer fra lagmannsrettens kjennelse:

«Lagmannsretten kan heller ikke se grunnlag for å tolke vilkåret fra norsk rettspraksis om lovligheten av innhentingen utvidende, slik at det også må kreves overholdelse av franske rettsregler om den etterfølgende håndteringen av allerede innhentet bevismateriale. Dette gjelder enten rettsreglene som her stiller krav til utstedelse av ekthetsbevis, eller krav til utarbeidelse av tekniske veiledninger, prosedyrer for oversendelser, sikker oppbevaring, utleveringsrestriksjoner eller annet. (...)

Etter lagmannsrettens syn blir ikke innhentingen av bevismaterialet ulovlig selv om det skulle skje et eventuelt etterfølgende regelbrudd i form av manglende utstedelse av ekthetsbevis. Slik lagmannsretten forstår vilkåret om lovlig innhenting i HR-2022-1314- A, omfatter ikke begrepet innhenting også etterfølgende utstedelser av ekthetsbevis eller andre attestasjoner som eventuelt er nødvendige etter fransk rett.»

«Etter ankeutvalgets syn er dette uttrykk for riktig lovtolkning», skriver Høyesterett i kjennelsen, som du finner her.

Beviskjeden

Påtalemyndigheten, for Høyesterett representert av Richard Beck Pedersen og Frederik G. Ranke, får dermed fullt medhold for sitt syn. Forsvarerne anførte også at det ville krenke EMK artikkel 6 å tillate saken ført, ettersom de tiltalte ikke får innsyn i underlagsmaterialet for de gjengitte tekstmeldingene.

– Er det tiltaltes telefon meldingene er hentet ut ifra, eller er det fra andres telefoner, og er de da endret underveis? Går innhentingen på brukernavn, eller hva er metodikken? Slik materialet nå er omfordelt, i Excel-ark, så sies det ingen ting disse spørsmålene. Slik kan vi ikke ha det i en rettsstat, sa forsvarer Marius Dietrichson til Rett24 i oktober.

Ankeutvalget deler heller ikke denne oppfatningen, og skriver:

«De ankende parter anfører videre at det er i strid med EMK artikkel 6 nr. 1 og nr. 3 bokstav d å fremme saken fordi forsvaret ikke får innsyn i «beviskjeden». Ankeutvalget bemerker at det er den dømmende rett i straffesaken som må vurdere konkret hvilken betydning det skal ha om forsvarerne ikke får fullt innsyn i beviskjeden.

For øvrig finner ankeutvalget det enstemmig klart at ankene ikke kan føre frem.»

De to straffesakene gjelder distribusjon av store mengder narkotika, og behandles i henholdsvis Oslo tingrett og Vestre Innlandet tingrett. Den siste av dem må nå omberammes, ettersom oppstart ble utsatt i påvente av en beslutning i dette spørsmålet.