Bakgrunnen for saken Høyesterett avgjorde fredag, er at en russisk statsborger i høst ble pågrepet for å fly drone på Svalbard. Innledningsvis, i forbindelse med fengslingen, var spørsmålet om den norske sanksjonsforskriften etter sin ordlyd omfattet ikke-registrerbare droner til fritidsformål. Nærmere bestemt om private «fritidsdroner» er et «luftfartøy».
Dette fikk påtalemyndigheten medhold i da fengslingen ble behandlet i Høyesteretts ankeutvalg.
Les: Høyesterett ga påtale medhold i dronedebatten – opphever løslatelse av russer
Uenige med Høyesterett
Da saken senere kom til hovedforhandling, anførte den dronesiktede russerens forsvarere at retten ikke var bundet av Høyesteretts tolkning. Argumentet var at tolkningen kom fra ankeutvalget, og dermed hadde begrenset verdi som rettskilde. Denne strategien har så langt fungert godt, for både tingretten og lagmannsretten frifant russeren.
Les: Tingretten mener Høyesteretts ankeutvalg tolket loven feil
Nå har Høyesterett behandlet spørsmålet på nytt, denne gangen i avdeling, og med tre mot to stemmer kommet til samme resultat som sist. Dermed oppheves lagmannsrettens dom.
Et poeng i saken er at drøftelsen av «luftfartøy»-begrepet til en viss grad har endret karakter mellom fengsling og hovedforhandling. Mens spørsmålet under fengslingen primært var fokus på om dronen var luftfartøy, har spørsmålet senere vært om det i EUs sanksjonsforordning har hjemmel til å forby droner, ut fra det luftfartøy-begrepet som benyttes der.
Dissens
Svaret er altså ja, mener et flertall på tre dommere, etter en omfattende drøftelse av EU-reglene. Flyforbudet mot «any non-Russian-registered aircraft», innebærer ikke et krav om at luftfartøyet må være registrert, mener retten. Forbudet omfatter dermed også ubemannede og ikke-registrerte luftfartøyer, inkludert private droner. Førstvoterende Kine Steinsvik skriver:
«Dersom siktemålet med formuleringen «non-Russian-registered» i realiteten var å begrense forbudet til større luftfartøyer, luftfartøyer innen kommersiell sivil luftfart eller lignende, fremstår den vide formuleringen av hvem forbudet retter seg mot, også mindre tilpasset. Det står også litt uforklart hvorfor vilkåret skulle være faktisk registrering og ikke registreringsplikt. Samlet sett finner jeg ikke holdepunkter i konteksten for at bestemmelsen på dette punktet må tolkes slik at det gjelder et krav om registrering i andre land enn Russland.»
Annenvoterende, Borgar Høgetveit Berg, er ikke enig med flertallet i at ikke-registrerte droner er omfattet av EU-reglene, og skriver:
«Ordlyden i forskrifta og forordninga kretsar kring registreringa. Dersom det var meininga at registreringa av luftfartøyet ikkje skulle ha noko å seia, må ein kunne leggje til grunn eller i alle fall forvente at ein annan ordlyd ville ha blitt vedteken. Noko anna vil vera å stille urealistiske små krav til presisjonen i lovgjevinga.»
Hele dommen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)