Saken Høyesterett avgjorde mandag er blitt fulgt tett av skatterettsmiljøene. Spørsmålet har vært om Petter Olsen skulle skal få skattefradrag for millionene han har brukt til å pusse opp hotellet Ramme gård på Hvitsten.
Problemstillingen har vært er om oppussingen kan anses som ledd i næringsvirksomhet eller ikke. Staten anførte i lagmannsretten at det kostbare prosjektet bærer mer preg av hobby og trofébygging, enn av næringsvirksomhet.
Les: Petter Olsen tapte ankesak om mva-fradrag for Hvitsten-hotellet
For staten er dette dermed en prinsippsak, i en tid der kampen mot privat forbruk forkledd som næringsvirksomhet er satt høyt på agendaen. Men hvor går grensen mellom privat forbruk og dårlig investering? Og hvor kompetent er staten til å vurdere om en investering er egnet til å gå med overskudd i fremtiden?
Forkaster anken
Olsen fikk i sin tid medhold i tingretten, men mandag kom Høyesterett til samme konklusjon som lagmannsretten.
I premissene skriver førstvoterende Knut Erik Sæther at det i hotellsammenheng kan være naturlig å anlegge en tidsperiode på opp mot 10 år fra anskaffelsene, til en eventuell avkastning. Høyesterett mener samtidig at det eksakte antall år ikke settes på spissen i saken, fordi:
«Etter beregningene i vedtaket vil driften tidligst kunne gå med overskudd i 2046 dersom Ramme Eiendoms egne prognoser fra 2018 over fremtidige inntekter og utgifter legges til grunn, fratrukket 10 prosent fra de stipulerte inntektene fra hotellutleie og servering, og det trekkes fra 2 prosent årlig avskrivning og 4 prosent i kapitalkostnader beregnet av 725 millioner kroner. (...)
Kravet om at driften må ha evne til gå med overskudd på sikt er på denne bakgrunn ikke oppfylt, og det er ikke rett til fradrag etter skatteloven § 6-1 i årene 2012 til 2016.»
– Staten er tilfreds med dommen både i resultat og begrunnelse, hvor Høyesterett er enig i statens syn på både juss og faktum, sier Gøran Østerman Thengs fra Regjeringsadvokaten.
Han viser til at saken etter statens syn er en atypisk sak, som har liten betydning for næringslivet ellers.
– Etter grundig bevisvurdering deler Høyesterett denne oppfatningen, i likhet med lagmannsretten. Næringslivet vil også generelt være tjent med at skatte- og mva-systemet ikke utilsiktet subsidierer aktiviteter uten objektiv overskuddsevne, sier Thengs.
Langsiktig
Advokat Bettina Banoun avviste i Petter Olsens sluttinnlegg at byggingen kan sammenlignes med privat forbruk, og skrev:
«De tilfeller fra avgiftsretten som tidligere har vært behandlet i domstolen, har i hovedsak handlet om eiendeler som er egnet for eiers eller aksjonærens private bruk eller formål, slik som båter, hester og fritidsbolig. I slike tilfeller er det nektet mva-fradrag for å unngå fradrag for privat forbruk. I vårt tilfelle er det ikke privat bruk, da det er hotellets og museet betalende gjester som er sluttbrukerne.»
Hun pekte på anlegget som en langsiktig investering, og at både kvalitetene anlegget og den unike Munch-samlingen på sikt vil gi større lønnsomhet. Men Høyesterett mente altså at det ble for lang sikt.
Olsen fikk også støtte fra flere partshjelper, representert av advokat Nicolay Skarning.
– Petter Olsen er medlem av både SMB Norge og Norges Gründerforening og fortjener honnør for det han har bygget opp i Hvitsten med egne midler. Høyesterett har likevel avklart virksomhetsbegrepet i hans disfavør. Det som imidlertid er viktig for gründerne og de små bedriftene i Norge er at Høyesterett i avsnitt 108 sier at den inngående prøving av overskuddsevne som de har akseptert overfor Ramme Gård, ikke skal legges til grunn ved vanlig forretningsvirksomhet, verken i bransjer som sliter i motgangstider eller gründeraktivitet i en krevende oppstartsfase. SMB Norge og Norges Gründerforening ble således hørt av Høyesterett på den generelle plan, noe vi er tilfredse med, skriver Skarning i en epost.
Dommen finner du her.
