Mitt innlegg om den foreslåtte rusreformen har utløst to motinnlegg, ett fra advokat Fabian Woxholth og psykiater Erling Hillestad og ett fra jurist Erik Iversen.

Det kan neppe være tvil om at markedet rundt om i landet i all hovedsak består av fest- og rekreasjonsbrukere. Folkehelseinstituttets (FHI) publikasjon «Narkotika i Norge 2018» har tall for det som omtales som «høyrisikogruppen», og skiller mellom «sosialt integrerte» og «sosialt marginaliserte». Høyrisikogruppen er nødvendigvis rekruttert fra en mye større gruppe fest- og rekreasjonsbrukere, som (foreløpig) er i en lavere risikosone.

Det grunnleggende gale i NOU-ens og Regjeringens forslag er straffrihet for alle. «Fanebestemmelsen» er tatt inn i straffeloven § 231 nytt tredje ledd: «Straff etter første og annet ledd får ikke anvendelse på erverv eller oppbevaring av narkotika til egen bruk». Denne vidåpne formuleringen er villedende. Realiteten er gjemt i neste setning: «Kongen kan ved forskrift fastsette mengde begrensninger for straffrihet (…)». Men hvem holder seg orientert i Kongens forskriftssamling! Dette er dårlig folkepedagogikk.

En alternativ reform, som ikke tar med seg fest- og rekreasjonsbrukerne på kjøpet, bør i stedet forankres i reaksjonsbruken og begrenses til de tunge, sosialt marginaliserte rusmisbrukerne. Det er ikke noe legalitetsproblem å skille dem fra de sosialt integrerte.

Det sier seg selv at dette er et svært vanskelig forskningsfelt, men jeg tviler på at det er mulig å forske seg bort fra grunnleggende markedslære. Når et hinder blir borte blir løypa til markedet lettere å gå, resultat: Flere kjøpevillige, flere rusbrukere, flere rusmisbrukere, flere tunge, marginaliserte rusmisbrukere, flere overdosedødsfall. Reformen kan umulig få ned tallet på overdosedødsfall.

Om økt/ikke økt bruk viser jeg til kronikk i Aftenposten 26. februar 2020 av Bramness/Bretteville-Jensen, FHI. De skriver: «den internasjonale forskningslitteraturen på området (er) relativt svak (…) Metodene (…) gir ikke klare svar. (…) Nyere amerikanske tall tyder på at (…) legalisering av cannabis i USA har gitt en relativt stor økning i bruken over tid».

I Tidsskriftet Den Norske Legeforening 14. desember 2020 har Bramness/Bretteville-Jensen, FHI, en artikkel om cannabis. De skriver: «Både i Norge og i Europa ellers har antallet pasienter som søker hjelp for problemer med cannabis, økt med omtrent 50 prosent siden 2010.»

Aftenposten hadde 19. august 2018 en artikkel om USA, der er tallet på overdosedødsfall i løpet av en tiårs periode «474.000. Det er like mange døde som USA mistet i andre verdenskrig og Vietnamkrigen tilsammen. (…) omkring 72.000 personer døde av overdoser i 2017. Det er nesten like mange som antall dødsfall fra bilulykker og skytevåpen tilsammen.»

Legeforeningens høringsuttalelse 2. april 2020 viser at jeg er i godt selskap. Her er det mange fornuftige synspunkter, kortversjonen pluss litt til er:

  • Legeforeningen støtter den grunnleggende hensikten med rusreformen, å gi rusavhengige hjelp og behandling i stedet for straff  
  • Legeforeningen støtter ikke en generell avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika til egen bruk

«Dermed fremstår utvalgets tolkningen av mandatet i hovedsak som en forskyvning i liberal retning ved at det å sikre helsehjelp til de rusavhengige brukes som argument for å avkriminalisere all bruk og tilhørende befatning med illegale rusmidler.»

Regjeringen følger opp NOU-en forslag, som pålegger kommuner å ha en «Rådgivende enhet for narkotikasaker» med oppgave å møte personer som er tatt med en straffri mengde. Om NOU-ens forslag sier Legeforeningen: «det (er) av stor betydning at personene møtes og utredes av fagfolk med nødvendig sosial-, medisinsk- og psykologfaglig kompetanse (…) det (er) av avgjørende betydning at helse- og behandlingsaspektet er godt beskrevet i reformen. Dette mener vi at forslaget ikke ivaretar (…)  Etter Legeforeningens mening ville den logiske konsekvens av å gjennomføre en forskyvning av ansvar fra justis- til helsesektoren være å la det følge midler med ansvaret.»

Følger det «midler med ansvaret»? Nei, det er forstemmende å lese proposisjonens punkt 15.2 om Administrative og økonomiske konsekvenser for kommunene. Regjeringen bruker tryllestaven, problemet er borte, ressursene er allerede på plass, reformen skal ikke koste noen ting – den er helt gratis. NOU-en lover «Rusreform – fra straff til hjelp», Regjeringen dropper straffen, hjelpen kommer ikke!