Etter voldsomme dragkamper landet Stortinget i fjor et kompromiss i den såkalte rusreformsaken. Det som opprinnelig var foreslått som en avkriminalisering, endte i stedet opp med en løsning der små overtredelser skulle løses med forenklet forelegg.

Det helt sentrale poenget var at forenklede forelegg ikke kommer på «rullebladet».

Hans-Petter Jahre skrev så en kronikk her i Rett24, der han påpekte at dette premisset var feil. Politiregisterloven er klar, alle straffereaksjoner skal føres i strafferegisteret. Og også forenklede forelegg er en straffereaksjon. Kronikkens etterspill avdekket at politiet, tross lovens utvetydige ordlyd, ikke praktiserte dette.

– Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at det fortsatt ikke er samsvar mellom lov og praksis 15 år etter at politiregisterloven ble vedtatt, kommenterte Jahre, etter at POD overfor Rett24 gjorde det klart at de ikke hadde noen plan om å følge lovens ordlyd på dette punktet. De tolket lovens ordlyd innskrenkende, slik at begrepet «vedtatte forelegg» – som uttrykkelig skal registreres – ikke inkluderer vedtatte forenklede forelegg.

Endrer loven

Nå varsler Justisdepartementet at problemet skal løses ved at loven endres, slik at politiets praksis ikke lenger er i strid med lovens ordlyd. I et høringsnotat som ble sendt ut før sommeren, skriver departementet.

«Politiregisterloven § 9 pålegger politiet å føre et reaksjonsregister med
opplysninger om «straff eller andre strafferettslige reaksjoner». Etter departementets syn må ordlyden, i lys av forarbeidene og fast forvaltningspraksis, tolkes innskrenkende, slik at bøter ilagt ved forenklede forelegg ikke skal føres i reaksjonsregisteret. «Vedtatt forelegg» må således forstås som å omfatte ordinære forelegg som utstedes av påtalemyndigheten etter reglene i straffeprosessloven. Departementet ser uansett at det er behov for å klargjøre regelverket på dette punktet, slik at det tydelig fremkommer at bot ilagt ved forenklet forelegg ikke skal registreres i reaksjonsregisteret.»

Grunnlaget for den innskrenkende tolkningen, virker å være at Strafferegisterutvalget i sin tid skrev at forenklede forelegg ikke skulle registreres i politiets reaksjonsregister, «uten at dette er foreslått lovfestet». Samtidig skrev utvalget at «den registrering som skjer skal kun benyttes til inndriving av kravet, og ikke anmerkes på» uttømmende attester.

Lagres hos Skatteetaten

Politiregisterloven fikk til slutt en regel som sier at et forenklet forelegg «ikke skal anmerkes på politiattest», gjerne omtalt som rullebladet. Hans-Petter Jahre påpekte i debatten at det virker noe meningsløst å ha en regel som uttrykkelig sier at forenklede forelegg ikke skal inntas i politiattesten om den uansett ikke eksisterer i reaksjonsregisteret, men nå blir uansett floken løst.

«Klargjøring av regelverket bør fortrinnsvis skje ved at det gjøres et unntak for bot ilagt ved forenklet forelegg i politiregisterloven § 9, kombinert med en presisering av unntaket i politiregisterforskriften § 44-4 første ledd nr. 5», skriver departementet, og viser samtidig til at det ved særskilt behov vil være mulig å få historikk om forenklede forelegg fra et annet register, nemlig hos Skatteetaten, som har ansvar for innkrevingen. Dette kan typisk være aktuelt når NSM skal vurdere sikkerhetsklareringer. 

«Klareringsmyndighetene vil dermed også uten registrering i reaksjonsregisteret kunne få opplysninger om vedtatte forenklede forelegg til bruk for sikkerhetsklarering, også forenklede forelegg som utstedes etter de gjeldende reglene. Skulle lovgiver komme til at det er nødvendig at andre instanser har behov for slike opplysninger kan tilsvarende hjemmel til å hente ut opplysninger fra Innkrevingsmyndigheten om forenklede forelegg til bruk i sine vandels- og skikkethetsvurderinger gis etter særlov», skriver departementet.

Forslaget har høringsfrist til 1. oktober, og høringsnotatet finner du her.