Artikkelforfatterne var forsvarere for Trond Arne Aas i Funcom-saken.

Riksadvokaten avga nylig en tilsynsrapport om Økokrim der det rettes kritikk mot utformingen av tiltalebeslutninger som skal ha «et klart forbedringspotensiale».

Dette er en underdrivelse, da det ikke er tvil om at det er alvorlige mangler ved Økokrims praksis på dette punkt. Mer alvorlig er det imidlertid at Riksadvokaten forøvrig ser ut til å friskmelde etaten til tross for vedvarende og grunnleggende problemer mange har påpekt over tid.

Den nylig avsluttede Funcom-saken illustrerer tydelig begge disse innvendingene. Høyesterett nektet å fremme ankene over Borgarting lagmannsretts dom i saken og dermed ble det satt punktum for 7 års straffeforfølgning. Kjernen i saken var Økokrims påstand om markedsmanipulasjon og innsidehandler i forbindelse med lanseringen av spillet The Secret World («TSW») i 2012.

Tingretten omtalte tiltalebeslutningen som problematisk i lys av grunnleggende rettssikkerhetskrav. Lagmannsretten avviste deler av tiltalen før ankeforhandlingen fordi den var så upresis at den ikke oppfylte straffeprosesslovens krav. Domstolene fant altså langt mer enn det Riksadvokaten omtalte som «et klart forbedringspotensiale».

Etterforskningen startet etter anmeldelse fra Finanstilsynet i 2012. Noe av det mest skremmende i saken var at Økokrims opplegg hele veien var sydd over samme lest som anmeldelsen. Grunntanken begge steder var at Funcom hadde produsert og lansert et spill de forsto ville bli mislykket, samtidig som selskapet presenterte en sterk optimisme ovenfor spillere og aksjonærer.

Førstestatsadvokaten som startet etterforskningen, tok ut tiltalen og prosederte saken i lagmannsretten, hevdet til DN i 2016 «at tiltalen beskrev «en form for «pump and dump», hvor kursen er manipulert hvoretter det selges aksjer i markedet til den kunstig høye kursen». En svært drøy påstand, som verken fikk gehør i tingrett eller lagmannsrett. Lagmannsretten avviste anførselen slik: «Tvert om gir bevisføringen, slik lagmannsretten vurderer det, et klart bilde av at ledelsen i Funcom helt frem til lanseringen hadde store forventninger til TSWs kvalitet og økonomiske suksess».

Tingretten frifant for markedsmanipulasjon ut fra et tilsvarende syn, og avviste at markedet var gitt uriktig/villedende informasjon. Et hovedpunkt i førstestatsadvokatens anke var at tingretten ikke hadde vurdert om markedet likevel etter en «helhetsvurdering» hadde blitt manipulert. Lagmannsretten avviste denne påstand like kontant: «Slik vår sak ligger an (…) er det imidlertid klart at det under ingen omstendighet kan være grunnlag for å domfelle (…) for markedsmanipulasjon på grunnlag av en samlet vurdering av TSW-prosessen».

Saken inneholdt også påstander om innsidehandel. Vår klient ble til slutt frifunnet for dette, og kun idømt en kort betinget dom for å ha medvirket til at børsmeldingen om hans egen avgang var villedende.

Det vil føre for langt å gå inn i disse og øvrige juridiske spørsmål saken belyste. Det mest sentrale spørsmål er hvordan Økokrim kan oppfatte saker så grunnleggende feil? Hvorfor, og hvordan, kunne de som var ansvarlige for etterforskning, tiltale og rettergang helt fram til målstreken fastholde et så annerledes syn på virkeligheten enn det samtlige vitner fra selskapet forklarte seg om, og som også domstolene senere la til grunn for sine avgjørelser? Er svaret manglende evne, manglende vilje – eller verre – begge deler?

Dette er det samme spørsmålet mange har stilt etter andre nederlag Økokrim har lidd i rettsapparatet de siste 10-15 årene. Eksempelsaker er Transocean, Enger/Yara, KPMG/Vilhelmsen, Triton og Rollén/Hexagon. Det finnes nok flere svar på dette. Men ett av de mest åpenbare svarene er at Økokrim tidvis ukritisk baserer seg på den oppfatning tilsynsorganer eller andre myndigheter har presentert i sine anmeldelser. Et annet svar på spørsmålet er at Økokrim ikke har gode nok holdninger og rutiner for kritisk evaluering og kvalitetssikring.

Funcom-saken bekrefter at kritikken mot at samme statsadvokat følger saken fra etterforskningen starter, via tiltale og fram til siste rettsrunde, er høyst berettiget. Når Økokrim stadig gjør slike grove feil, kan ikke dette avfeies med at det i senere år er gjort grep for bedre kvalitetssikringen. Selvkritikken – verken internt eller fra Riksadvokaten - er fortsatt ikke bra nok! Skal det komme noe godt ut av de enorme belastningene disse sakene har påført enkeltpersoner, må Økokrim ta til seg lærdommen fra dem slik at vi slipper å oppleve dette på nytt.