For fem år siden slo regjeringen sammen en lang rekke nemnder til den nye Skatteklagenemnda. Hensikten var å styrke skattebetalernes rettssikkerhet. I forbindelse med etableringen uttalte daværende finansminister Siv Jensen (Frp) at «det er viktig at klagebehandlingen ikke tar for lang tid, og at klagen blir behandlet av en kompetent og uavhengig nemnd».
Det viser seg imidlertid at Staten ikke alltid er enig med nemnda den selv har opprettet:
- I fjor sendte sendte Finansdepartementet ut et skriv om at Skatteetaten skulle se bort fra nemndas avgjørelse i spørsmålet om beskatning av prostituertes inntekter.
- Tidligere har staten gått til søksmål, og vunnet, mot nemnda i en sak som gjaldt fradrag for inngående merverdiavgift på transaksjonskostnader i forbindelse med salg av aksjer i et eiendomsselskap. Denne saken vant staten i 2017, og nemnda anket den ikke.
- Nå har Høyesterett avgjort en sak som gjelder saken tilsvarende fradrag for inngående merverdiavgift på transaksjonskostnader, men denne gangen ved salg av bygninger, ikke aksjer. Konkret dreier det seg om fem vedtak, der det er krevd fradrag for totalt rundt seks millioner kroner i forbindelse med eiendomssalg, hovedsakelig knyttet til meglerutgifter.
Et bakteppe for striden er at fradragsretten for transaksjonskostnader de senere år er blitt strammet inn, blant annet gjennom den såkalte Telenor-dommen i Høyesterett.
Ikke tilstrekkelig nærhet
Skatteklagenemnda ga i sine vedtak fradragsrett for kostnadene, under dissens tre mot to. Da saken ble behandlet i Oslo tingrett i fjor vår, fikk staten medhold i at vedtakene var ugyldige. Siden har først Borgarting lagmannsrett, og nå også Høyesterett, kommet til samme resultat.
Les: Finansdepartementet vant i Staten vs. Staten
Underinstansenes avgjørelser er blitt kritisert av blant andre Wiersholm-advokat Jacob Mjelde, som i Rett24 mente det kunne stilles spørsmål ved hva som egentlig er igjen av muligheten for fradragsrett for transaksjonskostnader, dersom dommen blir stående.
Les: Spikeren i kista for fradragsrett for transaksjonskostnader?
Høyesterett skriver for det første av de fem nå ugyldige vedtakene at salget av eiendommen først og fremst må regnes for å være bedriftsøkonomisk motivert gjennom realisering av verdier som lå i eiendommen, og ikke direkte relevant for den avgiftspliktige virksomheten ut over å frigjøre likviditet.
De fire siste vedtakene dreide seg om salg av eiendommer der utleievirksomheten skulle avvikles. Høyesterett mener at meglerutgifter i et slikt tilfelle ikke kan regnes for å ha tilstrekkelig nær og naturlig tilknytning til den avgiftspliktige utleievirksomheten
Sikkerhetsventil
I forarbeidene står det at Finansdepartementets adgang til å reise søksmål er ment som en sikkerhetsventil for de tilfeller hvor Skatteklagenemnda treffer avgjørelser staten ikke ønsker skal bli stående, en adgang som forutsettes brukt bare i helt spesielle tilfeller.
Rett24 har tidligere spurt Frederik Zimmer om hva han tenker om at staten gjentatte ganger er uenig med Skatteklagenemndas konklusjoner. Han la vekt på at nemnda er et forvaltningsorgan, og ikke en domstol:
– Spørsmålet er hva Finansdepartementet skal gjøre når det mener at Skatteklagenemnda tar feil. Tidligere kunne Skatteetaten bringe saken inn for Riksskattenemnda, som nærmest konsekvent, har jeg inntrykk av, ga staten medhold i slike tilfeller. Riksskattenemnda ble imidlertid opphevet ved skatteforvaltningsloven. Loven gir anvisning på at staten kan anlegge sak mot Skatteklagenemnda ved lederen, og dette har nylig skjedd i noen mva-saker. Men det er tungvint, og anses som ubekvemt fordi det blir en sak der staten står mot staten og lederen av nemnda må opptre som partsrepresentant, sa Zimmer.
