Rederiet Sia North Star Ltd ble i den såkalte snøkrabbesaken dømt for ulovlig fangsting av krabber. Rederiet mener den norske rettsanvendelsen er i strid med Svalbardtraktaten, og har derfor tatt ut stevning mot Fiskeridepartementet.

Overfor tingretten anførte rederiet at vedtaket om å nekte fangsting av snøkrabber diskriminerer utenlandske fartøy, ettersom Svalbardtraktaten etter deres syn gjelder på hele sokkelen, og ikke bare innenfor 12-mils grensen. Dette er et syn Norge konsekvent har avvist.

Les: Latviske snøkrabbefiskere fikk null gehør om rettigheter på norsk sokkel

Parallelt med at disse prosessene pågår i norske rettssaler, har de latviske krabbefiskerne gått til internasjonal voldgiftsak mot Norge, med samme tema. Saken går derfor inn i et større internasjonalt spill om rettighetene til havområdene i nord, med store verdier i potten.

Les: Latviske krabbefiskere går til internasjonal sak mot Norge

For staten har det vært et sentralt poeng å hindre traktaten i få anvendelse på sokkelen. Dette fordi en slik forståelse potensielt ville kunne åpne for at andre land starter leting etter olje, gass og mineraler i området. Latvia signerte Svalbardtraktaten i 2016, og har hatt en prosess gående mot Norge også i EU-systemet.

Les: – Alle vet at dette til sjuende sist ikke handler om snøkrabbe, men om olje

Som ledd i saksforberedelsen har rederiet begjært at staten skal fremlegge ale diplomatiske noter Norge har utvekslet med andre land om det aktuelle temaet. Dette ble avvist i Borgarting, med den begrunnelse at slike noter ikke gjelder «faktiske forhold». Nå har Høyesteretts ankeutvalg forkastet rederiets anke over denne kjennelsen.

– Når du skal tolke en traktat, er også statspraksis et tolkningsmoment. Siden 1977 har det vært sendt diplomatiske noter mellom Norge og ulike land, der mange protestert på Norges syn. Nå må vi eventuelt vurdere om om vi skal be om innsyn i disse etter offentlighetsloven, sier rederiets prosessfullmektig Hallvard Østgård.

Tingretten skrev i sin avgjørelse i fjor sommer at det i 1920, da traktaten ble inngått, «synes å ha vært en mer eller mindre samstemt oppfatning om det rettslige innholdet av begrepet "territorial waters"», og at dette kun inkluderte indre farvann.