Tidligere Thommessen-partner Sverre Koch ble først tiltalt, så renvasket, for medvirkning til skattesvik i den såkalte Transocean-saken.
Tross seieren, har Koch endt opp med å måtte dekke drøyt to millioner kroner i sivile advokatkostnader av egen lomme. Det er blant annet dette tapet han nå saksøker staten for å få dekket. Som grunnlag har Koch og prosessfullmektig Anders Brosveet påberopt at det lå erstatningsbetingende uaktsomhet bak Økokrims beslutning om å ta ut tiltale.
Les Sverre E. Kochs reaksjon her
Krevde mail-innsyn
For å bevise dette, har Koch fremmet krav om at Økokrim skal fremlegge intern korrespondanse fra tiden før tiltalen ble tatt ut, en fremleggelse staten har bekjempet iherdig – helt frem til Høyesterett.
Høyesterett avgjorde saken onsdag i forrige uke, den 16. mai, men kjennelsen ble ikke offisielt kunngjort før i går. I kjennelsen får Koch – som i underinstansene – fullt medhold. Staten skulle derfor i utgangspunktet nå måtte fremlegge e-postene. Slik blir det imidlertid ikke. Det viser seg nemlig at staten i forrige uke rett og slett kastet kortene, og endret standpunkt i erstatningssaken.
Staten bestrider nå ikke lenger ansvar etter skadeserstatningsloven paragraf 2-1, om skade voldet ved uaktsomhet hos arbeidstaker.
Dermed bortfaller hele grunnlaget for begjæringen om fremleggelse av Økokrims internmail.
– Ingen sammenheng
Dette bekrefter advokat Erik Bratterud ved Regjeringsadvokaten. Han vil imidlertid ikke si at staten med dette erkjenner uaktsomhet fra Økokrims side.
– Det korrekte er at staten ikke lenger bestrider at det foreligger erstatningsgrunnlag etter arbeidsgiveransvaret i skadeserstatningsloven paragraf 2-1. Bakgrunnen er en samlet vurdering av bevisbildet og prosessøkonomiske hensyn. Det vil si en vurdering av forholdet mellom tvistesummen og ressursene man må bruke på å få en rettsavgjørelse på akkurat det spørsmålet.
– Hvor stor er tvistesummen etter statens syn?
– Etter vårt syn rundt 2,4 millioner kroner.
– Er det slik at staten heller betaler denne erstatningen enn å legge frem de omstridte epostene?
– Nei, sånn er det ikke.
– Men det er ikke helt hverdagslig at staten erkjenner ansvar for 2,4 millioner på denne måten?
– Det er ikke hverdagslig, men det er ingen sammenheng mellom ankeutvalgets avgjørelse i denne saken (e-post-innsynet, red.anm) og det at staten ikke lenger bestrider ansvarsgrunnlag.
– Når ble det besluttet at dette ansvaret ikke lenger skulle bestrides?
– Det ble kommunisert til partene 16. mai.
Lagmannsrettens avgjørelse falt 25. april, og staten anket kjennelsen kort tid etter. Ankeutvalgets avgjørelse er datert 16. mai.
– Første gang
Rett24 har bedt Økokrims leder Trond Erik Schea kommentere vendingen i saken, men Økokrim henviser til Regjeringsadvokatens kommentarer.
Kochs prosessfullmektig, Anders Brosveet ved Advokatfirmaet Elden, sier han ble svært overrasket da han fikk beskjed om at staten endret sin anførsel.
– Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette må være første gang staten erkjenner culpa-ansvar for å ha tatt ut en tiltale. Dette betyr at staten ikke bestrider at en eller flere av statens tjenestemenn har utvist erstatningsbetingende uaktsomhet i forbindelse med påtalearbeidet som ble gjort i Transocean-saken, sier Brosveet.
Kjennelsen
I ankeutvalgets kjennelse slås det fast at staten etter tvisteloven plikter å fremlegge epostene, selv om disse er noe Økokrim etter straffeprosessloven ikke hadde trengt å gi innsyn i:
«Utvalget har ikke funnet noe i forarbeidene til tvisteloven eller i prosesslitteraturen som tilsier at man har sett for seg, eller forutsatt, at det straffeprosessuelle unntaket for innsyn i interne dokumenter også gjelder når det etter avsluttet straffesak blir reist erstatningssak mot staten.»
Ankeutvalget viser til flere tidligere avgjørelser rundt samme problemstilling, blant annet den ferske kjennelsen der Pasientskadenemnda ble pålagt å fremskaffe vedtak fattet av førsteinstansen Norsk pasientskadeerstatning.
Høyesteretts kjennelse finner du her (Lovdata PRO).
