Forhistorien til saken EFTA-domstolen i dag avgjorde, er ganske unik: Hele saken var i fjor vår ferdig forhandlet i Høyesterett, men i stedet for å ta saken opp til doms, har justitiarius besluttet at saken skulle overføres til storkammer. Hele saken må med andre ord forhandles en gang til. I tillegg er det sendt spørsmål til EFTA-domstolen om tolkningen av unionsborgerdirektivet.
Det er dette spørsmålet EFTA-domstolen i dag besvarte, og svaret som kom var ikke i samsvar med hva den norske stat anførte.
Saken handler om en norsk kvinne som søker familiegjenforening med en canadisk statsborger (Campbell). EØS-avtalen kommer inn i bildet fordi hun en periode har hatt opphold i Sverige.
EU-rettigheter i Norge?
Under det hele ligger et svært betent spørsmål om fortolkningen av EUs Unionsborgerskapsdirektiv. I EU-rettslig sammenheng har EU-domstolen ved flere anledninger uttalt at EU-borgere ikke kan påberope seg dette direktivet mot egen hjemstat som grunnlag for familiegjenforening med familiemedlemmer fra tredjeland. Samtidig har imidlertid EU-domstolen slått fast en slik rett til familiegjenforening følger av prinsippbestemmelsene om unionsborgerskap som finnes i EUs traktater. Disse traktatbestemmelsene er imidlertid ikke gjort til en del av EØS-avtalen. I den såkalte Jabbi-saken fra 2016, uttalte EFTA-domstolen at unionsborgerdirektivet i en EØS-sammenheng må tolkes slik at det gir de samme rettigheter til EØS-borgere som traktatbestemmelsen gir i til EU-borgere.
Professor Halvard Haukeland Fredriksen forklarte avgjørelsen slik, i et intervju med Rett24 i fjor vår:
– EFTA-domstolens tolkning er naturlig nok kontroversiell. Noen ser dette som et nærmest uhørt eksempel på «judicial activism», hvor EFTA-domstolen ignorerer den omstendighet at EU-traktatens bestemmelser om unionsborgerskapet faktisk ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Andre ser det som en helt nødvendig tilnærming for å bevare rettsenhet mellom EU-retten og EØS-retten, i en situasjon hvor alternativet for å sikre dette – oppdatering av EØS-avtalens hoveddel – fremstår som temmelig urealistisk, sa professor Fredriksen.
I avgjørelsen som kom fra Luxembourg i dag, opprettholder EFTA-domstolen synet fra Jabbi-dommen:
«EFTA-domstolen finner at den EØS-rettslige kontekster er uendret siden Jabbi, og ser følgelig, i likhet med det ESA og Kommisjonen tydelig har fastholdt, ingen grunn til å fravike den forståelse av ensartethet og effektivitet som fremgår i nevnte dom.»
– Denne saken reiser svært prinsipielle spørsmål. Nå vil vi studere premissene nøye, før vi kommer tilbake til saken når Høyesterett skal behandle den i storkammer, sier Pål Wennerås fra Regjeringsadvokaten.
Omkamp
Grunnen til at saken kom opp for EFTA-domstolen på nytt, til tross for at spørsmålet ble behandlet i 2016, er at EU-domstolen siden den gang har avsagt flere dommer som tilsier at direktivet ikke skal tolkes på denne måten. EFTA-domstolen påpeker imidlertid at disse EU-dommene ikke har tolket direktivet i EØS-kontekst, kun i intern EU-kontekst. Retten skriver:
«I EØS-rettslig sammenheng medfører det faktum at EØS-retten ikke har noen parallell til TEUV artikkel 21 at direktivet må tolkes på en annen måte i EØS for å oppnå direktivets mål, som fremfor alt er å legge til rette for og styrke utøvelsen av den grunnleggende og individuelle rett til å ferdes og oppholde seg på EØS-statenes territorium.»
Saksøkerens prosessfullmektig, Anne-Marie Berg, uttalte i fjor at staten etter hennes syn bruker den foreliggende saken som en mulighet til å få omgjort en EFTA-uttalelse de lenge har vært uenig i.
– Dette er en svært interessant sak, men i utgangspunktet burde den ikke være så komplisert. Dette spørsmålet ble avgjort ved EFTA-domstolens uttalelse i Jabbi-saken, sa Berg til Rett24.
I den grad Campbell-saken var en omkamp om Jabbi-avgjørelsen, har den med andre ord ikke ført frem. EFTA-domstolens tidligere president, Carl Baudenbacher, kommenterte onsdag ettermiddag avgjørelsen på LinkedIn:
Høyesteretts behandling av saken er foreløpig ikke berammet.
EFTA-domstolens avgjørelse finner du her.
