Staten tapte prinsippsak om merverdiavgift for svart arbeid

Etter rettens syn bør en slik endring være en lovgiveroppgave, fremkommer det av dommen Høyesterett kunngjorde torsdag. Saken har vært anlagt som en prinsippsak fra staten. En rekke lignende søksmål er satt på vent i påvente av denne dommen.

Bakgrunnen gjelder erstatning for merverdiavgift, som et serbisk byggevareselskap var pliktig å innkreve og betale. Selskapet leverte byggevarer svart til en husbygger på Romerike. Etter at forholdet ble avslørt, har staten forsøkt å inndrive pengene fra selskapet i Serbia.

Det har vært fåfengt.

Ny praksis

Dermed snudde skattemyndighetene seg rundt, og gikk direkte på kunden i stedet.

Les: Nå vil staten kreve mva-erstatning direkte fra kunder som kjøper svart

MVA-regningen var opprinnelig på over 400.000 kroner. Senere har staten frafalt deler av beløpet, slik at kravet nå var på 278.000 kroner, pluss forsinkelsesrenter fra våren 2020.

«Det er uvanlig at staten retter slike erstatningskrav mot privatpersoner, og det bør være en høy terskel for at et slikt krav bør føre frem. Det bør kreves kvalifisert uaktsomhet i slike tilfeller. Kravet innebærer urimelig forskjellsbehandling, fordi staten ikke har fremmet slike krav i andre tilsvarende saker», anførte boligbyggerens advokat da saken ble behandlet i Romerike og Glåmdal tingrett høsten 2021.

I tingretten fikk staten medhold. Den private parten anket til lagmannsretten, og fikk der delvis medhold, ved at beløpet ble kraftig redusert. Begge parter anket til Høyesterett, der staten har anlagt saken som en prinsippsak om hvorvidt lovens spesialbestemmelse kan suppleres av alminnelig, ulovfestet culpaansvar.

Uttømmende

Spørsmålet blir altså om skattebetalingsloven regulerer kjøperens ansvar for merverdiavgift uttømmende. Lovens ordlyd er:

«Den som kjøper tjenester, eller varer sammen med tjenester, kan gjøres medansvarlig for inntektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift som den næringsdrivende har unndratt, dersom vederlaget overstiger 10.000 kroner og ikke er betalt via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling.»

I dette tilfellet var pengene betalt via bank, slik at man som utgangspunkt befant seg utenfor rekkevidden av denne bestemmelsen. Høyesterett skriver:

«Det fremgår ikke direkte av ordlyden i § 16-50 at bestemmelsen gir en uttømmende regulering, slik at en privat kjøper bare kan holdes ansvarlig i de tilfellene som er nevnt, og ikke ellers. Etter mitt syn er det likevel nærliggende å lese den slik. Bestemmelsen angir uttrykkelig i hvilke situasjoner det foreligger ansvar – når beløpet er over 10 000 kroner og betaling skjer på annen måte enn via bank. Den mest naturlige lesningen av dette er at en privat kjøper ikke kan gjøres medansvarlig i andre tilfeller.

En slik forståelse støttes av det jeg har sitert fra forarbeidene til bestemmelsen. Her fremheves det gjentatte ganger at kjøper skal ha mulighet til å «fri seg fra ansvaret» ved å opptre på en bestemt måte – å betale gjennom bank.

Etter mitt syn gir lovens ordlyd sammenholdt med lovforarbeidene ganske klare holdepunkter for at skattebetalingsloven § 16-50 ikke kan suppleres av ulovfestede regler om erstatningsansvar.»

Lovgiveroppgave

Førstvoterende Espen Bergh skriver videre at han ikke utelukker at det kan være grunn til å skjerpe forbrukernes ansvar for å hindre svart betaling, men «etter mitt syn bør likevel en eventuell slik endring være en lovgiveroppgave».

Forbrukeren har i Høyesterett vært representert av Ivan Skjæveland fra Deloitte. Han mener at dette er en avgjørelse som samlet sett vil redusere det totale omfanget av svart omsetning.

– En bestemmelse om at forbruker går fri fra ansvar når han betaler via bank, vil medføre at langt flere betaler via bank og ikke kontant. Undersøkelser viser at oppgjør i ni av ti tilfeller ved svart omsetning, skjer kontant. Ved å kanalisere betalingene over til bankoverføringer, vil dermed mye av problemet være løst. Hvis staten nå skulle fått medhold i at også de som betaler via bank kan bli medansvarlige for selgers manglende betaling av skatt og moms, ville det være egnet til å skremme mange tilbake til kontantbetaling, og dermed øke omfanget av svart omsetning i samfunnet, sier Skjæveland.

Mange har akseptert

Han mener lovgiver med denne bestemmelsen bevisst valgte å akseptere at noen som bevisst kjøper svarte tjenester går fri, fordi det totale omfanget av svart arbeid vil reduseres når betalingene skjer via bank. Han mener dessuten det ville være uheldig med en ordning hvor staten kunne kreve erstatning direkte erstatning fra forbruker.

– Dette er uheldig fordi mange forbrukere da vil velge å betale selv om de har vært helt uvitende om den svarte omsetningen. For det første vil de fleste forbrukere ikke ha økonomiske muskler til å ta denne kampen med staten i domstolen, og for det andre ønsker ikke forbruker å bli assosiert med svart omsetning. Dette har også blitt illustrert ved at en rekke av de øvrige kundene i samme sakskompleks har valgt å betale erstatningskravet, og kun et fåtall har valgt å ta kampen mot staten i domstolen, sier Skjæveland.

For staten har saken vært prosedert av Håkon Christian Nyhus fra Regjeringsadvokaten.

– Jeg har foreløpig bare fått sett kort på avgjørelsen, så vi må få lest den grundigere før vi kan gi noen ytterligere kommentarer til dommen, sier Nyhus.

Hele dommen finner du her.