Da Solberg-regjeringen i oktober la frem sitt siste statsbudsjettforslag, var tilskuddet til de mange frivillige rettshjelpordningene redusert med 3,3 millioner. Dette er ikke berørt i de endringsforslagene Støre-regjeringen la frem denne uken. For de tradisjonelle frivillige rettshjelptiltakene kommer dette på toppen av kuttet de ble pålagt i vår, da det ble innført en ny tildelingsordning.
Les: Rettshjelpordningene fortviler over kutt – må sparke advokater
Regjeringen har imidlertid ikke flertall på Stortinget uten støtte fra minst ett annet parti, og frem mot jul skal den forhandle primært med SV om å få flertall for et budsjett. Nå varsler SVs justispolitiske talsperson, Anders Sjalg Unneland, at partiet vil kreve en stikk motsatt utvikling.
Vil øke
– Vi ønsker å øke denne potten med 15 millioner kroner, i stedet for å redusere den med 3,3. For oss er det en viktig anerkjennelse av hvor viktig disse tiltakene er for rettssikkerheten i samfunnet, sier Unneland. Han er skuffet over at regjeringen ikke nevner rettshjelpsordningen med verken i Hurdalsplattformen eller i tilleggsproposisjonen.
– I dag er det store klasseskiller i rettssystemet, og de frivillige rettshjelpstiltakene er helt essensielle for å sikre hjelp til dem som trenger det mest. Derfor er det helt uforståelig at regjeringen lar kuttene fra Solberg-regjeringen stå. Er regjeringen seriøs på at de vil utjevne forskjeller i makt og rikdom er å sikre flere tilgang til rettshjelpsordningen stedet å starte, sier Unneland.
Han varsler at SV også vil kreve et høyere innslagspunkt for innvilgelse av fri rettshjelp fra det offentlige, men vil foreløpig ikke flagge noen konkret inntektsnivå. Innslagspunktet har stått mer eller mindre stille i mange år, slik at stadig færre er blitt omfattet av ordningen.
– Vi hadde forventet at en regjering som sier at de er for vanlig folk ville økt satsingen, men når Arbeiderpartiet får makt, så velger de å la kuttene stå.
Også salærsatsen til offentlig oppnevnte advokater ønsker SV å øke mer enn hva regjeringen har foreslått. Heller ikke her vil Unneland si hva kravet vil bli før deres alternative budsjett er lagt frem.
– Når vi legger frem vårt alternative statsbudsjett, så viser vi hvordan vi ønsker å styrke rettsikkerheten i Norge, sier Unneland.
Måtte kutte
Daglig leder for Jussbuss, Ole Martin Slyngstadli, sier kuttene det siste året har fått stor virkning for deres aktivitet. Hver ansatt i Jussbuss behandler cirka 200 saker i året, forteller han.
– Dette er mennesker som ikke får hjelp andre steder. Vi håndterer de som handler utenfor de eksisterende systemene. Forslaget fra SV er utrolig bra og sårt tiltrengt. Dette er et underfinansiert område, og vi måtte foreta kutt på 300.000 kroner på Jussbuss i fjor. Vi måtte blant annet stenge en uke på sommeren, og vi hadde mindre penger til å være ute og snakke med folk, og avdekke rettshjelpbehov der de finnes.

Daglig leder i JURK, Bjørk Jonassen, er i samme situasjon.
– Vi måtte også stenge i sommer, og kutte i informasjonsmateriell, tolketjenester og flere andre kutt. Med SVs forslag vil vi kunne få en forutsigbar drift, noe vi ikke har hatt på flere år. Tolketjenester er dyrt, og klientene har ikke midler til å dekke dette. Vi vil også kunne bruke mer på å reise rundt og representere klienter andre steder i landet enn i Oslo. En viktig del av vårt arbeid går på å informere, og opplyse folk om rettighetene der har, og dermed kanskje unngå at saken tilspisser seg og blir til en tvist, sier Jonassen.
SV legger frem sitt alternative budsjett på mandag. Deretter vil forhandlingene med regjeringspartiene komme i gang for alvor.