Tingretten vil ikke utlevere norsk billett-gründer til Spania

Gründeren bak det omstridte selskapet Euroteam har vært inn og ut av rettssaler de siste årene. I 2016 ble han frikjent for bedrageri, i forbindelse med svartebørssalg av billetter til OL i London 2012. I vår tapte han så tvisten mot Markedsrådet, som hadde ilagt ham et straffegebyr på 200.000 kroner for samme forhold.

Da hadde saken blant annet vært innom EFTA-domstolen for uttalelse.

Nok en sak

Nå viser det seg at det foreligger nok en internasjonal rettsprosess knyttet til selskapet. I en spansk arrestordre fra 2017 anklages den norske Euroteam-gründeren for å være «hovedmann» bak fremskaffelsen av falske billetter til finalen i fotball-VM i Sør-Afrika i 2010. Siktelsen gjelder bedrageri og dokumentfalsk, og spansk påtalemyndighet har begjært mannen utlevert.

I februar 2018 besvarte Kripos henvendelsen fra Spania, og meddelte at norske statsborgere ikke kan utleveres for forhold begått i Norge. Arrestordren ble imidlertid «flagget», noe som innebærer en ordre om at vedkommende skal stanses, og få sitt oppholdssted kontrollert.

I fjor høst trådte imidlertid den nye europeiske arrestordren i kraft. Kripos spurte da spanjolene om de fortsatt var interessert i billettgründeren, og det var de. Dermed ble han pågrepet med tanke på utlevering.

Av en kjennelse Oslo tingrett avsa sist uke, fremkommer at retten mener vilkårene for utlevering ikke er oppfylt.

For lite detaljer

Begrunnelsen er at retten mener arrestordren er så uspesifik i sin gjerningsbeskrivelse, at det ikke er mulig å fastslå om forholdet skal rubriseres som simpelt bedrageri, grovt uaktsomt bedrageri eller grovt bedrageri. Dette er avgjørende for straffbarheten, ettersom både simpelt og grovt uaktsomt bedrageri begått i 2010 i dag vil være foreldet etter norsk straffelov. Retten skriver:

«Denne tvilen må etter rettens syn løses i favør av A, slik at det ikke legges til grunn at forholdet er grovt bedrageri. Foreldelsesfristen er da 5 år, uansett om 2005- eller 1902-loven anvendes. Konklusjonen må bli at forholdet er foreldet etter norsk rett, og at vilkårene for overlevering til Spania ikke er oppfylt fordi det foreligger en obligatorisk avslagsgrunn, jf arrestordreloven § 8 første ledd bokstav k.»

– Viktig signal

Mannens forsvarer, André Wilhelm Stuhr, opplyser at hans klient avviser at han har vært involvert i det forholdet som den spanske arrestordren gjelder.

– Fra første stund vi mottok arrestordren, har vi ment at den er utilstrekkelig på flere punkter. Gjennomgående mangler den spesifisering av sentrale forhold, som etter loven skal fremgå av arrestordren. Blant annet er de påståtte handlingene ikke tilstrekkelig spesifisert, det er ikke angitt skyldpretensjon, det er henvist til straffebud i den spanske straffeloven med ordlyd som kom til ved lovendring etter det påståtte gjerningstidspunktet, og det er angitt strafferammer som ikke stemmer overens med strafferammen i straffebudene angitt i arrestordren. Isolert sett er disse manglene i strid med kravene til en arrestordres innhold, men fremfor alt reiser saken spørsmål om forholdet er foreldet etter norsk rett, og om arrestordren etter sitt innhold muliggjør forsvarlig vurdering av foreldelsesspørsmålet. Domstolene har nå hittil i to rettsrunder kommet til at arrestordren er for uklar til at foreldelsesspørsmålet kan vurderes på forsvarlig måte. Det er et viktig signal fra domstolene om at kravene til en arrestordres innhold har reell og praktisk betydning i overleveringssaker, sier Stuhr.

Dette er andre gang Oslo tingrett behandler utleveringssaken. Den første kjennelsen ble opphevet av Borgarting lagmannsrett. Forut for andre runde ba forsvaret om at det ble innhentet ytterligere opplysninger fra Spania om grunnlaget for siktelsen, men av kjennelsen fremkommer at påtalemyndigheten besluttet ikke å sende noen slik forespørsel.

Politiadvokat Marianne Aune opplyser at påtalemyndigheten mener det ikke er grunnlag for å anke kjennelsen. Det blir med andre ord ingen videre prosess rundt denne utleveringen, med mindre Spania skulle komme tilbake med en ny og mer utfyllende arrestordre.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at tingretten heller ikke ved forrige behandling tillot utlevering. Det er ikke riktig. Tingretten sa ja til utlevering i forrige behandling. Denne kjennelsen ble imidlertid opphevet av Borgarting.