Domstolkommisjonen ble nedsatt i 2017, og fikk i oppdrag å vurdere alle sider av domstolenes organisering. En NOU skal leveres høsten 2020, men i fjor ble det bestemt at den delen av utredningen som går på struktur, altså hvor mange domstoler vi skal ha her i landet, skulle fremskyndes til 2019.
De store spørsmålene om prosesser for utnevnelse av dommere, finansiering av statsmakten og generell beskyttelse av domstolenes integritet og uavhengighet, vil altså ikke bli berørt i den delutredningen som kommer tirsdag. Nå dreier det seg kun om strukturen i hierarkiet.
Rett24 har over det siste året snakket med en lang rekke aktører med varierende grad av innsikt i det pågående arbeidet, og én ting har lenge vært hevet over tvil: Kommisjonen vil foreslå radikale endringer.
Holder fristen
I kjølvannet av kommisjonens regionale møter gjennom vinteren, fortalte flere at kommisjonen så for seg 10 dømmende årsverk som et minstemål.
Rett24 har ikke fått dette tallet bekreftet fra offisielt hold. Tallet er imidlertid ikke langt fra det tallet som ble lagt til grunn sist domstolenes struktur ble drøftet. Det var i i 2010. Da mente man at en optimal minimumsbemanning var 8 til 10 dømmende årsverk.
En opptelling Rett24 gjorde i vår, viser at 40 av dagens 60 førsteinstansdomstoler har færre enn 8 dømmende årsverk. Et slikt minstemål vil fjerne rundt to tredeler av tingrettene. Selv om man legger minstemålet helt ned til 4 dømmende årsverk, vil nesten halvparten av dagens tingretter være for små.
At kommisjonen vil foreslå minst en halvering av antall førsteinstansdomstoler, er med andre ord sannsynlig.
Frykter «slagmark»
Utvalgsmedlem og domstolsdirektør Sven Marius Urke, som aldri har lagt skjul på sitt syn på behovet for færre og større enheter, sa i mai at Domstoladministrasjonen ikke har endret syn på minstemålet siden analysen i 2010.
– Samtidig er det på det rene at det noen steder, blant annet på grunn av reisetiden, ikke er mulig å ha så store enheter. Vi må bare unngå at denne prosessen blir mer distriktspolitikk enn domstolpolitikk, sa Urke i mai, og føyde til at han ønsker å unngå at domstolpolitikken blir gjort om «til en distriktspolitisk slagmark».
At kommisjonens forslag vil føre til rikelig distriktspolitisk rabalder, er også tydelig. Allerede i mars tok Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum saken opp i Stortingets spørretime, på bakgrunn av uttalelser fra Høyres Peter C. Frølich hadde gitt til Rett24 noen dager i forveien. Til Rett24 hadde Frølich sagt at «det ikke er tvil om at antall domstoler skal ned».
– Hvorfor har regjeringen satt ned et utvalg uten ett eneste medlem som bor på et sted med tilknytning til en mindre domstol? ville Vedum vite.
Se Vedums spørsmål og Waras svar her
Alt om kommisjonens forslag vil du få presentert på Rett24 utover ettermiddagen tirsdag. Pressekonferansen starter klokken 12. Den fulle rapporten blir tilgjengelig klokken 1230.
.jpg.jpeg?quality=85)