Saken Høyesterett avgjorde mandag springer ut av en sak der en mann og hans to foreldre er tiltalt for «å ha etablert en ekteskapslignende forbindelse med noen som var under 16 år», som er ordlyden i straffeloven § 262. Regelen ble innført i 2021, som ledd i bekjempelsen av tvangsekteskap, og har en strafferamme på tre års fengsel.

Mannen i «ekteskapet» var 23 år da seremonien ble gjennomført, mens jenta var 14.

Ulik ordlyd

Det rettslige problemet Høyesterett har drøftet, oppstår fordi «ekteskapet» ble inngått i Bulgaria. Det er bare i nærmere bestemte situasjoner, oppramset i straffeloven § 5, at norsk straffelov gjelder for handlinger begått av nordmenn i utlandet  Ett av alternativene er at handlingen «anses som barneekteskap». Formuleringen i regelen om jurisdiksjon har altså en snevrere ordlyd – «barneekteskap» – enn formuleringen i straffebudet – «ekteskapslignende forbindelse».

Spørsmålet for Høyesterett har derfor vært om jurisdiksjonsregelen, som gjør at slike handlinger kan straffeforfølges i Norge, skal tolkes like vidt som ordlyden i den nye, norske straffebestemmelsen. Her deler Høyesterett seg i to.

Flertallet, med Kine Steinsvik som førstvoterende, mener det er «nærliggende å forstå bestemmelsen slik at det avgjørende for jurisdiksjonen, er rekkevidden av straffansvaret etter norsk straffelov til enhver tid, innenfor rammene av jurisdiksjonsbestemmelsens ordlyd». Og videre:

«Det kan ikke trekkes helt sikre slutninger fra forarbeidene i og med at spørsmålet ikke eksplisitt er drøftet. Men både lovgivers formål med å forby utenomrettslige ekteskap med barn under 16 år, forutsetningen om at de to formene for ekteskap skulle likestilles, og uttalelsene i tilknytning til reglene om utvidet avvergingsplikt taler for å tolke jurisdiksjonsbestemmelsen i § 5 slik at begge former for barneekteskap omfattes. Straffebestemmelsen om utenomrettslige barneekteskap har også sitt praktisk viktigste virkeområde der forbindelsen etableres i utlandet.

Som jeg har redegjort for, kommer klarhetskravet inn ved tolkningen av straffeloven § 5. Jeg kan ikke se at en tolkning av jurisdiksjonsbestemmelsen til å omfatte både rettslige og
utenomrettslige barneekteskap kommer i strid med klarhetskravet (...)»

Mindretallet

«Ekteskapet» mellom de to involverte ble avsluttet da barnevernet grep inn, og fikk sendt jenta hjem til foreldrene hennes i Bulgaria. «Brudgommen» og hans far ble i Agder lagmannsrett dømt til fengsel i 11 måneder, mens moren fikk 7 måneder. Aktors påstand var langt strengere, nemlig 1 år og 4 måneder for alle sammen. Påtalemyndigheten har anket straffutmålingen, og vinner frem med dette.

Høyesterett setter straffen til 1 år og 2 måneder for far og sønn, men beholder 7 måneder for moren, etter noe fratrekk for lang saksbehandling.

Mindretallet, anført av annenvoterende Aage Thor Falkanger, er ikke enig i at legalitetsprinsippet åpner for å tolke jurisdiksjonsregelen så vidt som det flertallet legger opp til. Mindretallet mener ordet «ekteskap» er et formelt begrep, og at Høyesterett tidligere definert et ekteskap som gyldig «så lenge det er gyldig stiftet i det land hvor det er inngått». Falkanger skriver videre:

«Det som skaper noe tvil, er at § 5 nr. 4 gjelder handlinger som «anses» som barneekteskap. Likevel kan jeg ikke se at bestemmelsen må forstås slik at den omfatter «ekteskapslignede forbindelse». Hadde § 262 andre ledd andre punktum gitt uttrykk for at slike forbindelser skulle anses som ekteskap, ville forholdet til § 5 nr. 4 ha vært uproblematisk. Men det er ikke det bestemmelsen sier. Den sier bare at på «samme måte» straffes den som etablerer en slik ekteskapslignende forbindelse, hvilket er noe annet.»

Ser mot Strasbourg

– Dissens 3-2 vedrørende klarhetskravet gjør det relevant å vurdere å
bringe spørsmålet vider til menneskerettsdomstolen for brudd på EMK
artikkel 7, sier Elif Demirbas, som har representert de tiltalte i saken.

Hun mener, som mindretallet, at «barneekteskap» kun rammer et gyldig stiftet ekteskap.

– En enstemmig Høyesterett har selv også gitt klart uttrykk for dette synet i
Rt. 2006 s. 140. Hvis man likevel nå skal innfortolke i straffeloven § 5
nr. 4 at «barneekteskap» også omfatter utenomrettslige ekteskap, bør det
være klare holdepunkter i andre tungtveiende rettskildefaktorer. Lovens
ordlyd er viktig på strafferettens område, og det må slik mindretallet
også mener gå en grense for hvor mye ordlyden skal kunne suppleres med
tolkningselementer hentet fra helt andre deler av straffeloven, sier Demirbas.

Høyesterett øker for øvrig oppreisningen til 120.000 kroner, opp fra de 75.000 kronene jenta ble tilkjent av lagmannsretten.

Innbakt i straffutmålingen ligger at «brudgommen» dømmes for besittelse av materiale som seksualiserer barn, ettersom han hadde lettkledde bilder av jenta på sin telefon. 

Dommen finner du her.