Jusprofessor Geir Woxholt skriver i sitt tilsvar til mitt innlegg om advokatloven at min fremstilling av salærreglene er unyansert, og antyder at jeg har personlig interesse i det jeg skriver.

Personangrepene er uinteressante, men jeg innrømmer for ordens skyld at jeg har interesse for egen og andres advokatvirksomhet. Det som derimot er oppsiktsvekkende er at selv en jusprofessor ikke ser de radikale lovendringene som er på vei.

For meg er det mest oppsiktsvekkende med Woxholt sitt innlegg at han sammenlikner den nye lovteksten som bygger på RGA pkt. 3.3.1 om salærberegning basert på frirettslig «rimelighet», med avtaleloven § 36. Det var faktisk Woxholt selv som lærte meg at revisjonsterskelen etter § 36 er svært høy. I RGA-praksis eksisterer det i praksis ikke noen revisjonsterskel, og det legges heller ikke opp til det i den nye loven. Woxholt skriver det til og med selv i sitt eget innlegg, men bortforklarer og underslår betydningen. Det er ikke en «annen sak» som han påstår. Det er hele saken og hovedpoenget i min artikkel, som ufarliggjøres med feil fokus. Nå skal alle advokaters salærer i alle forretningsforhold, ikke bare forbrukerforhold, kunne revideres basert på høyst skjønnsmessige kriterier. Det bør stanses av Advokatforeningen, som hittil som vanlig har sittet og sett på alt som skjer.

Skjønnsmessige kriterier

Som Woxholt selv påpeker, la det opprinnelige forslaget fra advokatlovutvalget opp til i utkastet at utgangspunktet for salærberegningen, skulle være avtalen. Dette fremgikk uttrykkelig av ordlyden i NOU 2015:3 § 38 – at «advokaten kan kreve avtalt salær». Her skulle det bare være en forholdsmessighetsbegrensning, slik en leser ordlyden – «advokaten kan likevel ikke kreve et høyere salær enn det som er forholdsmessig ut fra oppdraget og arbeidet som er utført av advokaten». Men alt dette er nå fjernet i det nye forslaget.

Woxholt forstår imidlertid dessverre ikke betydningen av den nye lovteksten § 57 (2), hvor det heter at «Dersom nemnden finner at en advokat har krevd et for høyt salær, fastsetter den hva som er et rimelig og nødvendig salær». Hva som er tatt ut av «formelle grunner» slik Woxholt påstår – er det ingen andre enn Woxholt som vet. Det står ingenting i proposisjonen.

Alle som har kunnskap om kriteriet «rimelig og nødvendig» i RGA vet hvor skjønnsmessige og vilkårlige slike avgjørelser kan bli i klagesaker. Det er ingen som betviler at avtalen er det teoretiske utgangspunktet. En gjennomgang av praksis fra dagens disiplinærordning viser imidlertid at disiplinærmyndighetene sjelden gjør en forsvarlig og obligasjonsrettslig gjennomgang av avtalen. Det hele baseres på løst skjønnsmessige kriterier. Etter at Høyesterett i fjor stadfestet at advokater heller kunne velge domstolsbehandling av salærtvister, velger de fleste derfor heller forsvarlig saksbehandling i domstolene basert på obligasjonsrett fremfor skjønnsmessig fastsettelse i RGA-systemet.

Urimelige salærsensurer

Selv om Woxholt mangler systemforståelse og praktisk erfaring fra disiplinærordningen, har han rett i en ting – at det nye lovutkastet kan fremstå som en lovfesting av RGA. Alle som har erfart bruk av RGA i disiplinmyndigheten eller kjenner til praksis, vet imidlertid hvor kaotisk dette kommer til å bli. Hittil har domstolene bygget på obligasjonsrett. Nå skal det bli frirettslig synsing, basert på dagsformen og finger-i-været-prinsippet.

At Woxholt ikke ser dette, er forståelig og tilforlatelig fordi han aldri har vært advokat og praktisert ute i det alminnelige næringslivet. Han bør imidlertid holde seg til det han kan – å analysere rettspraksis og skrive bøker. Hans analyse av dagens salærsystem står nemlig ikke til laud. Den bygger på manglende forståelse av betydningen av den lovendring som er foreslått. Endringen vil ramme hele advokatbransjen hardt, kanskje særlig Norges største advokatfirmaer, og kunne føre til sterkt urimelige salærsensurer i strid med hittil gjeldende rett, med dramatisk økning av antall klagesaker og grovt urimelige skjønnsutøvelser i strid med hva som frivillig er avtalt mellom advokat og klient.