Arbeidsretten blir stadig mer kompleks og internasjonal

Arbeidslivet endres raskere, og nye måter å arbeide på reiser mange spørsmål. Det er blitt enda tydeligere nå under pandemien, sier Alexander Skjønberg og Tron Løkken Sundet.

Annonse fra

– Arbeidsrett er et omfattende og stadig mer komplekst rettsområde, innleder Alexander Skjønberg, førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap og styring, Handelshøyskolen BI. Han og Tron Løkken Sundet, nestleder i Arbeidsretten, er fagredaktører hos Karnov og har ansvaret for lovene på arbeidsrettens område. Arbeidslivet endres stadig raskere, fortsetter Skjønberg, og nye måter å arbeide på reiser mange spørsmål. Det er blitt enda tydeligere nå under pandemien. Men rettsutviklingen og tilfanget av relevante rettskilder øker også; EØS-retten og annen internasjonal regulering er viktige stikkord her, tilføyer Sundet.

Sundet og Skjønberg skal skrive kommentarene til arbeidstvistloven. Til arbeidsmiljøloven har de valgt å sette sammen et bredt team med variert bakgrunn fra både domstolene, akademia, organisasjonene og advokatbransjen.

– Det viktigste har selvsagt vært faglig tyngde, påpeker Skjønberg. Blant forfatterne finner vi Marianne Jenum Hotvedt, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, UiO, Lasse G. Våg, advokat i Lund & Co, Andreas van den Heuvel, advokat i LO, Anne-Beth Meidell Engan og Eirik Hognestad, begge advokater i NHO. I tillegg vil Sundet og Skjønberg skrive en del selv.

Forfatterne er opptatt av at kommentarene skal være et verktøy og en veiviser av høy kvalitet, og med gode henvisninger til videre kilder. Muligheten til å gjøre hyppige oppdateringer er et viktig fortrinn ved Karnovs digitale satsning. Hotvedt fremhever at dette er spesielt viktig på et felt som arbeidsrett, med stadige lovendringer og flere relevante avgjørelser fra Høyesterett hvert eneste år.

– Jeg har virkelig tro på Karnovs digitale løsning i Lovdata, sier Skjønberg. Han er opptatt av at arbeidsrett også er et rettsområde hvor det gjelder å ikke miste fagets historie og utvikling ut av synet.

– Det gjelder særlig i den kollektive arbeidsretten og illustreres av den mye omtalte Grefsenhjemmet-saken som skal opp for Høyesterett i slutten av april, påpeker han. Saken gjelder spørsmål om såkalt ettervirkning av tariffavtaler. Den faglige debatten har vist spenningsforholdet mellom en arbeidsrettslig og en rent kontraktsrettslig argumentasjon.

– En forsvarlig rettsanvendelse krever forståelse av hva som er særegent ved tariffavtalen og arbeidsavtalen som avtaler, forklarer Skjønberg. Han syns det er interessant at ettervirkningsspørsmålet først nå har blitt omdiskutert i Norge. Dette spørsmålet er like gammelt som arbeidsrettsdisiplinen. I tysk rett, og i de øvrige nordiske landene, anses ettervirkning som en selvsagt praktisk regel. Dette har man også tenkt i norsk arbeidsrett siden begynnelsen av 1900- tallet. Denne saken er bare nok et eksempel på behovet for rettsavklaring fra Høyesterett om arbeidsrettslige spørsmål.

Fagredaktører og forfattere på det arbeidsrettslige feltet ser nå frem til oppdaterte kilder på sitt felt. Hotvedt, Sundet og Skjønberg er godt i gang med arbeidet for Karnov og avslutter:

– Vi er glade for at flere av oss kjenner hverandre godt og har mye erfaring med å skrive. Det gjør det både enklere og ganske så hyggelig å samarbeide om å få lovkommentarene så gode som mulig.

Bli kjent med andre Karnov-forfattere:

linkedin-small.png

Karnov Group Norway har inngått en unik samarbeidsavtale med Lovdata om å utvikle et digitalt oppslagsverk for juridisk litteratur, direkte integrert i Lovdatas plattform. Lansering av den digitale tjenesten, med blant annet kommentarer til de største og mest brukte lovene, forventes å skje i andre halvdel av 2021.

Les også

Regjeringen vil gi dommerne tilgang til politiets straffesaksdokumenter

Nå er aktørportalen på beina igjen – 10 dager til neste stenging

Avviser at riksadvokatens redegjørelse gir vesentlig kursendring

Joe Biden vil vurdere reform av høyesterett

Stopper ransaking av mobiltelefon ved mistanke om rusbruk

Professor ved Institutt for privatrett

Olav Torvund

Kommentar

Gi oss vaksinepass så snart som mulig