(Foto: UIB)

Flere endringer innen immaterialretten

Immaterial- og markedsretten er i stadig utvikling og er sterkt influert av EU-retten. Nå får vi flere nye lover på området, forklarer Tore Lunde og Torger Kielland.

Annonse fra

– Immaterial- og markedsrett er et omfattende rettsområde, innleder professor Tore Lunde.

– Det spenner fra beskyttelse av forretningsposisjoner, varemerker og åndsverk til konkurransebegrensninger og forbrukervern. Lunde skal sammen med førsteamanuensis Torger Kielland, begge ansatt ved Universitetet i Bergen, bleke dette store lerretet for Karnov Group Norway. De er fagredaktører for lovkommentarene på immaterial- og markedsrettsområdet.

– EU-retten og annen internasjonal rett setter rammer for både lovgivning og tolkning av regelverket i Norge. Det fører til at man kontinuerlig må følge med på rettspraksis og ny utvikling fra EU-domstolen og andre organer, forklarer Kielland.

Ekspertene trekker frem to eksempler: ny lov om forretningshemmeligheter og endringer i varemerkeloven. Begge lovene gjennomfører direktiver fra EU.

– Forretningshemmelighetsloven trådte i kraft 1. januar 2021. Vernet var veldig fragmentert, forteller Lunde. – Det var et stort sprik i definisjoner, håndhevelse og sanksjoner i de ulike medlemslandene. Den nye loven harmoniserer forståelsen og regelverket – og trygger på den måten interaksjon over landegrensene.

På samme måte som den nye loven styrker beskyttelsen av bedrifters forretningshemmeligheter, innebærer endringene i varemerkeloven en økt beskyttelse for innehavere av varemerker.

– Vilkårene for registrering av varemerker blir nå teknologinøytrale, sier Kielland. Nå kan man også få registrert ikke-grafiske varemerker, som lukt og lyd. Det innebærer for eksempel at parfymeduft kan registreres som varemerke. Varemerkeområdet er et eksempel på at det er viktig å holde seg oppdatert på hva som skjer i EU. Nylig behandlet EU-domstolen f.eks. en sak om Amazon var ansvarlig for varemerkeinngrep ved å oppbevare og legge rette for salg av andres varer. EU-domstolen kom er til at det var selger, og ikke Amazon som formidlingsplattform, som var ansvarlig.

Dette illustrerer at feltet er i rivende utvikling og stadig endring. Fagredaktørene vil følge nøye med slik at Karnovs lovkommentarer holdes oppdatert.

– Det handler om å tilgjengeliggjøre informasjon på en hensiktsmessig måte. På et felt med så tungt innslag av EU-rett, bygger Karnov med sin ekspertise, en bro over et vanskelig tilgjengelig regelverk. NAV-skandalen er et eksempel på hvor ugjennomtrengelig EU-retten er. Karnov blir sånn sett et viktig verktøy som vil lette informasjonstilgangen betydelig, avslutter Lunde.

Denne teksten er produsert av Marianne Reinertsen for Karnov.

Bli kjent med andre Karnov-forfattere:

linkedin-small.png

Karnov Group Norway har inngått en unik samarbeidsavtale med Lovdata om å utvikle et digitalt oppslagsverk for juridisk litteratur, direkte integrert i Lovdatas plattform. Lansering av den digitale tjenesten, med blant annet kommentarer til de største og mest brukte lovene, forventes å skje i andre halvdel av 2021.

Les også

Etter seks tiår som dommer går Magnus Matningsdal av til høsten

Lørdag 1. mai er datoen domstols-Norge endres

  • Wenche Sædal
  • Åse Rieber-Mohn

Kommentar

«Trenden bør medføre endringer i KOFAs behandling av saker»

Villaeiere på Fornebu fikk millionsmell i lagmannsretten

Borgarting: Vitaminløver er ikke godteri

Jurist og taleskriver

Kristine Dahl

Kommentar

«Uklart lovspråk er både udemokratisk og svekker rettssikkerheten»