Høyesterett utmeisler ny retning i aksjeselskapsretten

Flere avgjørelser fra Høyesterett viser en ny tendens til å tolke aksjelovgivningen i lys av obligasjonsrettslige prinsipper, mener aksjerettseksperter. I en rykende fersk dom ble aksjeselskapsretten supplert med en ulovfestet lojalitetsplikt.

Annonse fra

– Høyesterett har i flere avgjørelser trukket inn obligasjonsrett i saker som i utgangspunktet gjelder aksjerett, innleder førsteamanuensis på BI, Gina Bråthen.

Hun får støtte av professor ved Universitetet i Oslo, Margrethe Buskerud Christoffersen og advokat i Wikborg Rein, Hedvig Bugge Reiersen. Sammen utgjør ekspertene trioen som er ansvarlig for aksjelovgivningen i Karnov Group Norways selskapsrettslige vifte av lovkommentarer.

I oktober 2020 avsa Høyesterett en dom som styrket minoritetsaksjonærers vern. Et konsern omorganiserte virksomheten slik at verdien ble flyttet fra et datterselskap til et annet. Det ble gjort ved at virksomheten i det ene selskapet opphørte og gjenoppstod i det andre. Det førte til at en minoritetsaksjonær tapte hele sin investering. Høyesterett slo fast at majoritetsaksjonærene hadde opptrådt illojalt, og innførte med det en ulovfestet lojalitetsplikt for aksjeselskaper.

– Det er interessant at Høyesterett valgte å innfortolke et ulovfestet krav om lojalitetsplikt fremfor å benytte aksjelovens bestemmelser, forklarer Buskerud Christoffersen.

– Aksjeloven inneholder flere bestemmelser og kjøreregler for hvordan aksjeeiere og styret skal oppføre seg. I denne avgjørelsen hevet Høyesterett blikket. Den var ikke først og fremst opptatt av enkeltbestemmelser, men mer opptatt av at aksjeeiere må oppføre seg ordentlig mot hverandre, supplerer Bugge Reiersen.

Ekspertene på aksjerett er positive til avgjørelsen. Selv om man følger aksjeloven til punkt og prikke, er det behov for ytterligere regulering, slik at selskapsformer ikke kan bli et fristed for omgåelse av forpliktelser av mer overordnet karakter.

– Høyesterett har gjennom flere avgjørelser vist at de ikke godtar at man utnytter aksjelovens regler. Dommerne slår ned på det de opplever som maktmisbruk, sier Buskerud Christoffersen.

Dommen ga en viktig og etterlengtet avklaring. Samtidig forklarer den fagkyndige trioen at domsresultatet kan være prosessdrivende og gi mindre forutberegnelighet.

– Det er viktig å ha forutsigbarhet i loven. Aksjeselskapsformen rommer alt fra svære virksomheter til små selskaper med én aksjonær. Da er det viktig å ha en lov som er lett å forstå og følge, utdyper Bråthen.

Karnovs forfattere er derfor opptatt av å skrive lovkommentarer som er pedagogisk og forståelige. Ambisjonen er at dette blir det første stedet man går til dersom man har spørsmål om aksjelovgivning, organisering og kjøreregler for selskapsformer.

– Målet må være at man ikke trenger å gå til advokat hver gang man lurer på noe. Det er i tråd med oppslagsverket Karnov ønsker å tilby, som skal være enkelt å bruke samtidig som det har faglig tyngde, mener Bugge Reiersen.

Ekspertene ser frem til en løsning hvor Lovdatas tilbud er supplert med gode lovkommentarer. I tillegg mener de det er helt nødvendig å få EU-perspektivet inn i norsk rett i langt større utstrekning enn det som har vært tilfellet til nå. Karnovs fokus og sterke forfatterstall som innehar ekspertkompetanse på alle rettsområder blir veldig viktig for jurister fremover.

Denne teksten er produsert av Marianne Reinertsen for Karnov.

Bli kjent med andre Karnov-forfattere:

linkedin-small.png

Karnov Group Norway har inngått en unik samarbeidsavtale med Lovdata om å utvikle et digitalt oppslagsverk for juridisk litteratur, direkte integrert i Lovdatas plattform. Lansering av den digitale tjenesten, med blant annet kommentarer til de største og mest brukte lovene, forventes å skje i andre halvdel av 2021.

Les også

Tre nye dommer legger listen for samvær etter omsorgsovertakelse

  • Øystein Skotheim
  • Karl Rosén

Kommentar

Taksonomien og EUs nye portvoktere

Plenumskjennelsen om Acer: – Ikke en abstrakt prøving

EU-domstolen skjerper kravene til bruk av teledata i straffesaker

Tidligere Hjort-advokat med bredside etter permittering

Energiselskap vant mot staten – slipper å følge offentlighetsloven