I Jeløya-erklæringen fra januar, fikk Venstre de to andre regjeringspartiene med på flere punkter om styrking av nynorskens rolle i norsk samfunnsliv. Blant annet heter det at «Regjeringen vil sikre gode bruks- og opplæringsvilkår for de offisielle språkene i Norge og de to likestilte målformene i norsk».
Nå omgjøres regjeringsplattformen til håndfast politikk: Justisdepartmentet har besluttet at 25 prosent av alle prosedyrer i norsk rettsvesen heretter skal holdes på nynorsk.
– Uturvande
Statssekretær og entusiastisk målmann Sveinung Rotevatn (V) er glad for å ha fått gjennomslag for en sak som alltid har vært høyt på agendaen i Venstre.
– I staten har vi to likestilte målformer, og det finst knapt ein viktigare, statleg arena enn domstolane. Då er det heilt naturleg at både nynorsk og bokmål gjer seg gjeldande der, sier Rotevatn.
– Venstre pleier å omtale seg som et liberalt parti, men hvor liberalt er det å tvinge folk til å snakke nynorsk?
– Dette handlar om å sikre reell fridom til alle borgarar, uavhengig av målform. Vi veit til dømes at mange endrar målform når dei tek til på juridisk fakultet, sidan bokmålet er så dominerande. No sikrar vi sterke incentiv for to sterke og likestilte målformer innanfor jussen. Nynorsk er dessutan eit enklare språk som er mindre prega av kansellistilen som framleis dominerer juridisk bokmål. Kvifor skrive «anvende» når ein heller kan skrive «bruke»?
– Det er rett og slett uturvande, sier Rotevatn.
Vestlendinger overalt
Beslutningen om nynorskreformen ble tatt mens statsråden i Justisdepartementet fortsatt var sunnmøring. Nåværende justisminister Per Sandberg (FrP) sier han vil være lojal mot de vedtak som allerede er fattet.
– Jeg forholder meg til at denne beslutningen er tatt, koalisjonspolitikk har alltid vært å ta og gi. Men spør du meg personlig, så mener jeg dette er relativt idiotisk, sier Sandberg.
Direktør for Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke, også han sunnmøring, har etter det Rett24 kjenner til, vært en sentral pådriver for reformen, sammen med Rotevatn.
Lager ordbok
– Eg ønskjer ikkje å kommentere det, men eg kan stadfeste at dette er ei ordning vi i Domstoladministrasjonen meiner er gjennomførbar. Allereie då Aktørportalen vart utvikla, vart det lagt inn ei algoritme som kan varsle aktørane om kva for ei målform som skal nyttast, ut ifrå historikken til den enkelte brukar. Om det skal vere kvar fjerde sak eller ei anna frekvens, det spelar inga rolle. Infrastrukturen ligg klar og kan aktiverast med eit tastetrykk, sier Urke.
– På domstol.no ligger det en omfattende juridisk ordbok på bokmål, mens den nynorske versjonen kun inneholder ett eneste ord, og det er ordet «anke»? Er det mange som staver dette feil på nynorsk? Skriver de «ankje»?
– Arbeidet med den ordboka har nettopp starta, i alfabetisk rekkefølge, og det er rett at vi førebels berre har fått på plass ordet «anke». Det er eit viktig ord. Men meir kjem, lover Urke.
Finansieres med salærfrys
Departementet opplyser at det nye prosedyrekravet vil tre i kraft fra rettsferiens slutt i august, men at det vil bli gitt et visst slingringsmonn ut 2018. Det er i første omgang ikke planer om å utvide målkravet til å inkludere annet enn prosedyrene. Innledningsforedragene vil fortsatt kunne holdes på slepen kanselli.
– Vil det bli gitt tilbud om sidemålsopplæring?
– Ja, det vil bli rulla ut eit opplæringsprogram frå nyttår 2019. Særleg vil det bli halde kurs i Vika i Oslo, der vi veit at mange tok lett på sidemålsundervisninga i skulen, og difor opplever nynorsk som krevande. Vi kallar programmet «Rett På Mål», og det vil bli finansiert ved at vi frys den offentlege salærsatsen i eit år til, opplyser Rotevatn.
.jpg.jpeg?quality=85)