Mandag publiserte Rett24 en kronikk av statsadvokat Stein Vale ved Oslo statsadvokatembeter, om politiets tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker. Et kjernepoeng for Vale var at politiets praksis ikke har vært feil, ettersom praksis etter hans syn var legitim frem til Riksadvokaten kom med sitt brev i april i fjor.
I kronikken skrev Vale:
«Direktivene innebærer utvilsomt en del begrensninger i virkemiddelbruken i etterforskningen av narkotikasaker, men direktivene kan ikke gis tilbakevirkende kraft.»
Dette tilsynelatende i kontrast til hva førstestatsadvokat Olav H. Thue ved Riksadvokatembetet uttalte til Rett24 i mars, da han sa: «Undersøkelsen har fanget opp at det på enkelte punkter var systematiske feil og mangler i politiets håndtering av tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker i tiden før 9. april 2021».
Benekter uenighet
Mandag spurte derfor Rett24 riksadvokaten om aprilbrevet var ment å endre politiets praksis. Tirsdag svarte riksadvokat Jørn Sigurd Maurud følgende:
«De grunnleggende skrankene for bruk av tvangsmidler som fremheves i vårt brev av 9. april 2021 er ikke nye, og jeg nøyer meg med å vise til dette. Vår undersøkelse og våre direktiver inngår i fagledelsen, og formålet har vært å øke kvaliteten på politiets og påtalemyndighetens arbeid i disse sakene. Det jeg er opptatt av nå, og vil at etaten har oppmerksomhet mot fremover, er det pågående arbeidet med å følge opp de avvik som ble avdekket i undersøkelsen og å påse at direktivene som er gitt følges. Her har vi hele veien hatt et meget godt samarbeid med Politidirektoratet, og jeg opplever at vi i fellesskap arbeider aktivt med å sikre at de rettssikkerhetsmessige skranker respekteres.»
Statsadvokat Stein Vale avviser imidlertid at dette innebærer to forskjellige syn på hjemmelsgrunnlaget innad i påtalemyndigheten.
– Avdekker ikke dette en ganske fundamental faglig uenighet innad i påtalemyndigheten, Vale?
– Nei, det er ingen slik uenighet i påtalemyndigheten. Selvfølgelig gjaldt de grunnleggende skrankene i straffeprosessloven for bruk av tvangsmidler også før 9. april 2021. I brevet av 9. april gir imidlertid Riksadvokaten retningslinjer for skjønnsutøvelsen ved bruk av enkelte tvangsmidler. Retningslinjene innebærer at det nå skal mer til for å benytte tvangsmidler som urinprøver og ransaking av mobiltelefoner. Riksadvokaten er i sin fulle rett til å gi slike direktiver. Mitt poeng er at direktivene ikke kan ha gyldighet for tiden før de ble gitt, og følgelig er det ikke grunnlag for å si at det er begått systematiske lovbrudd og overgrep fra politiets side, som enkelte hevder.