– Jeg forventer åpenhet rundt prosessen

I juni besluttet Næringsdepartementet å utlyse en offentlig anskaffelse om å skrive utkast til en ny lov om foreninger. To team har levert tilbud, men departementet avslo sist uke Rett24s begjæring om innsyn i hva de to har skissert om prosessen videre.

Rett24 har klaget avslaget inn for Sivilombudsmannen.

Ifølge førsteamanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum har det aldri tidligere skjedd at en lovutredning er satt ut på anbud, og stortingsrepresentant Lene Vågslid (Ap) etterlyser større åpenhet.

– Når regjeringen først har gått til det merkelige skritt å sette lovarbeid ut på anbud, forventer jeg åpenhet og gjennomsiktighet rundt prosessen. Jeg skjønner regjeringen er ivrig etter å privatisere og anbudsutsette så mye som mulig, men da må vi i det aller minste forvente at de spiller med åpne kort. Det handler om demokratiske prinsipper og tillit til myndighetene og rettsstaten, sier Vågslid, som er leder for Stortingets justiskomité.

– Ikke alt er egnet for anbud

Hun får støtte fra kollega Jenny Klinge (Sp), også hun i justiskomitéen:

– Det er rett og slett ikke alt som er egnet for å legge ut på anbud. Jeg er enig i kritikken som har kommet fra flere hold om at anbudsregimet er en trussel mot den norske lovgivingstradisjonen. Dersom dette med lover på anbud skulle bre om seg, ville det etter min mening også utgjøre en trussel mot den høye tiltroen norske innbyggere har til myndighetene. Tillit må staten gjøre seg fortjent til ved at innbyggerne kjenner seg reelt involverte og har innsyn i viktige prosesser. Et ankepunkt mot denne aktuelle saken om lovarbeid på anbud er jo nettopp at ingen får innsyn i innholdet i de to tilbudene som har kommet. Vi trenger mer offentlighet, ikke mindre, sier Klinge.

Kommentar: Unyansert om foreningslov på anbud 

To konkurrenter

De to som har levert tilbud, er

• Team Knudsen, bestående av Bahr-veteran Gudmund Knudsen, professor Geir Woxholt, høyesterettsdommer Borgar Høgetveit Berg og Wikborg Rein-advokat og PhD Hedvig Bugge Reiertsen.
• Team Schjødt, bestående av Schjødt-partnerne Tore Fjørtoft og Hugo Matre.

Hvem som får tilslaget er så langt Rett24 kjenner til ikke avgjort ennå. Den økonomiske rammen er satt til 1,25 millioner kroner.

Avslaget på innsyn er hjemlet i offentlighetsloven § 23 (3), som gir departementet rett til å nekte innsyn i tilbud i anskaffelseskonkurranser. Departementet har ikke begrunnet avslaget, ut over henvisningen til hjemmelen. Rett24 ba før helgen om en mer utfyllende begrunnelse, men har enn så lenge ikke mottatt noen slik.

Det springende punktet ligger i den obligatoriske meroffentlighetsvurderingen, der hensynet som begrunner unntak fra offentlighet skal veies mot hensynet til offentlighetens interesse i saken.

Wessel-Aas: – Svar skyldig

Jon Christian Fløysvik Nordrum har tidligere argumentert for at denne avveiningen etter hans syn burde falle ut i favør av innsyn. Det samme mener nå advokat Jon Wessel-Aas, som har medierett og ytringsfrihet som ett av sine spesialområder.

– Offentlighetsprinsippet er hovedregelen, det følger av både Grunnloven og EMK artikkel 10. Unntak må begrunnes som nødvendige i et demokratisk samfunn, for å ivareta andre viktige formål, sier Wessel-Aas, og viser til kriterier brukt av Høyesterett i en sak han selv prosederte i 2015, og som ble stadfestet av EMD i storkammer i 2016.

– Å vurdere dette blir vanskelig når vedtaket ikke er begrunnet med annet enn en henvisning til hjemmelen, men at offentligheten har en stor og legitim interesse i dette er ganske åpenbart, sier Wessel-Aas.

Han peker på at formålet med unntaket i dette tilfellet må være statens forhandlingsposisjon i en anskaffelsesprosess.

– Jeg synes det er vanskelig å se at dette skal være tungtveiende i en sak som dette. Det ville kanskje være annerledes i en sak med kompliserte forhandlinger om for eksempel store entreprisekontrakter, men vi er veldig langt unna det her. Her har vi to konstellasjoner av jurister, der de viktigste kriteriene går på kvalifikasjoner, og ikke pris. Så jeg vil si at foreløpig er departementet svar skyldig. Jeg kan vanskelig tenke meg at de klarer å begrunne dette på en måte som er tungtveiende nok, ut fra den offentlige interessen som denne saken har. Man må huske at det er ikke den som krever innsyn som har begrunnelsesbyrden, det er det staten som har, når den gjør unntak, sier Wessel-Aas.