– Norske domstolers uavhengighet dårligere sikret enn i Polen

Til nå har det meste som er blitt sagt og skrevet om Domstolkommisjonens arbeid handlet om hvor mange tettsteder som skal få eget tinghus. Over sommeren skal imidlertid kommisjonen levere den delen av utredningen som handler om de rettslige rammene for statsmakten. Utviklingen i blant annet Polen har synliggjort hvilke muligheter som ligger i dagens system, dersom bare et simpelt flertall på Stortinget skulle ønske å utnytte dem.

I et innspill til kommisjonens arbeid, har nå Den norske dommerforening gjennomgått dagens innretning av blant annet dommerutnevnelser og finansiering.

Lett å manipulere

Konklusjonen er at det i dag ikke finnes noen formelle barrierer mot at en norsk flertallsregjering endrer sammensetningen av det norske dommerkorpset radikalt, ved for eksempel å 

• øke antallet dommere ved sentrale domstoler, særlig i Høyesterett,
• utnevne et stort antall nye antatt «vennligsinnede» dommere, eller
• «tvangspensjonere» en god del av de sittende dommerne gjennom en senkning av dommernes pensjonsalder – som så etter noen år eventuelt kan heves igjen.

«Kort sagt er norske domstolers uavhengighet i dag dårligere sikret mot et folkevalgt flertalls vilje til å sette seg ut over tradisjonsbestemte normer enn det situasjonen er i dagens Polen», skriver foreningen.

Vil ha domstolsråd

For å bøte på dette foreslår dommerne en rekke nye grunnlovsbestemmelser. For det første ønsker de å erstatte styret i dagens Domstoladministrasjon med et «Domstolsråd», der dommere alltid skal være i flertall. Stortinget skal velge de øvrige medlemmene, mens dommermedlemmene skal velges av dommerstanden selv, foreslår foreningen:

«Prinsippet om valg blant dommerne selv må fremgå av Grunnloven. Nærmere regler om valgordningen kan da gis i vanlig lovgivning. Skulle dommermedlemmene derimot utvelges på en annen måte, måtte man ha regler i Grunnloven selv om hvordan valget skulle skje for å hindre forsøk på misbruk fra et politisk flertalls side. Dette vil komplisere grunnlovsbestemmelsen og er i seg selv et argument for en ordning med valg av og blant dommerne selv.»

Dette nye Domstolsrådet skal ha ansvar for å utnevne nye dommere, enten direkte, eller indirekte, ved at utnevnelsene proforma sanksjoneres av Kongen, men uten at Regjeringen er konstitusjonelt ansvarlig.

Dommerforeningen foreslår også å grunnlovfeste et tak på antall høyesterettsdommere, samt pensjonsgrensen:

«Dommeres uavhengighet i sin dømmende virksomhet innebærer at det er vanskelig å foreta en individuell vurdering av om de bør få fortsette utover en viss alder eller ikke. Dømmende virksomhet er videre slik at det er vanskelig å få til en gradvis nedtrapping av arbeidsbyrden – det finnes ingen «spesialrådgiverstillinger» å trekke seg tilbake til. Aldersgrensen må derfor settes slik at arbeidsevnen for de fleste må antas å være fullt i behold frem grensen nås.»

Vil styre budsjettet

Dommerne foreslår også at det er Domstolsrådet selv som fremmer budsjettforslagene direkte overfor Stortinget, og ikke Regjeringen. «Gjennom stortingsbehandlingen vil domstolenes budsjett uansett ikke være frikoblet fra den allmenne demokratiske beslutningsprosessen om statsutgifter og skattetrykk», heter det i notatet, som foreslår følgende nye grunnlovsbestemmelser:

Ny § 87 A:

Dommere i de alminnelige domstoler og jordskiftedomstolene utnevnes av Domstolsrådet. [eventuelt: av kongen i overenstemmelse med innstilling fra Domstolsrådet]. Rådet leder også domstolenes felles administrasjon og disiplinærordningen for dommere og fremmer forslag om domstolenes budsjett direkte for Stortinget.

Domstolsrådet har ni medlemmer, alle med personlige varamedlemmer. Fire av medlemmene og deres varamedlemmer velges av og blant dommerne i de alminnelige domstolene og ett medlem velges av og blant dommerne i jordskiftedomstolene. De øvrige medlemmene og varamedlemmene velges av Stortinget.

Medlemmer og varamedlemmer velges for fire år om gangen og kan gjenvelges én gang i vedkommende verv. Fratrer et medlem i løpet av funksjonsperioden, velges et nytt medlem for resten av perioden.

Rådet velger selv sin leder blant dommermedlemmene. Tredje ledd er ikke til hinder for at lederen kan gjenvelges én gang som leder. Rådet er bare beslutningsdyktig dersom et flertall av de tilstedeværende er dommerrepresentanter.

§ 88 (2) (endring understreket):

Høyesterett skal bestå av en justitiarius og minst fire, høyst 22, andre medlemmer.

§ 22 (2) (endringen er understreket):

Andre embetsmenn kan bare suspenderes av kongen, for dommeres vedkommende av Domstolsrådet, og skal da straks tiltales for domstolene. Men de må ikke avsettes uten etter dom og heller ikke forflyttes mot sin vilje.

§ 22 (3) (endringen understreket):

Alle embetsmenn kan uten foregående dom avskjediges når de har nådd en aldersgrense fastsatt ved lov. Dommere kan ikke avskjediges på grunn av alder før de har fylt 70 år. Det kan bestemmes ved lov at visse embetsmenn, som ikke er dommere, kan utnevnes på åremål.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken sto det at Domstolkommisjonen skal levere utredningen innen sommeren. Det riktige er at de skal levere innen 7. september.