Artikkelforfatteren er leder av Norges nasjonale kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv og styreleder i Rafto-stiftelsen.
Debatten om den nye åpenhetsloven har frisknet til – særlig ettersom tidspunktet for ikrafttredelse nærmer seg. Advokater i advokatfirmaet Schjødt mener at sanksjonsregimet bør utsettes, og NHO krever garanti for at Forbrukertilsynet lar være å bruke sanksjonsmulighetene i loven i de første tolv månedene. Bergens Tidende, derimot, mener på lederplass at trusselen om sanksjoner er viktig og at kravet fra NHO ikke bør innfris. Åpenhetsloven må gjelde fra dag én, lyder det fra menneskerettsbyen Bergen. I Bergens-regionen er da også flere ledende bedrifter allerede i gang med å sikre etterlevelse av sitt menneskerettsansvaret gjennom samarbeidsplattformen FUTURE-PROOF.
Jeg skal ikke her ha noen bestemt oppfatning om hvordan Forbrukertilsynet skal utøve sin tilsyns- og sanksjonsmyndighet. Det tilligger tilsynet å iverksette og praktisere loven. Men det er et problem at debatten gir inntrykk av at bedriftene her står overfor nye og hittil ukjente krav, og at det mangler retningslinjer og veiledere. Det er rett og slett feil, i alle fall når det gjelder plikten etter lovens § 4 om å utføre aktsomhetsvurderinger. Her viser loven nettopp til kjente retningslinjer, nemlig OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper (også kalt OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv).
Triste realiteter
Schjødt-advokatene tar likevel utgangspunkt i sin erfaring med norsk næringsliv og uttaler at:
«Det er de færreste norske bedrifter som har et aktivt forhold til OECDs retningslinjer og øvrige folkerettslige forpliktelser. Vår oppfatning er at en betydelig andel virksomheter opplever kravene som utilgjengelige.»
Selv om flere norske virksomheter allerede forholder seg aktivt til OECDs retningslinjer, er det mye som tyder på at advokatene her peker på det som er den triste realiteten i store deler av norsk næringsliv. Undersøkelser i regi av både Kontaktpunktet og Amnesty International viser at kunnskapen om OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter er lav blant norske virksomheter. Dette understreker behovet for engasjement og opplæring i næringslivet.
På den annen side er denne mangelen på kunnskap og etterlevelse ikke forårsaket av mangel på retningslinjer og veiledere. OECDs retningslinjer om ansvarlig næringsliv er over 40 år gamle, og ble sist revidert i 2011 i samband med at FNs veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter fikk enstemmig tilslutning i FNs menneskerettsråd. De to instrumentene ble samtidig samordnet når det gjelder næringslivets plikt til å respektere menneskerettighetene og å gjøre aktsomhetsvurderinger. Dette gjør det selvfølgelig enklere for virksomhetene å forholde seg til disse viktige globale standardene.
OECDs retningslinjer om ansvarlig næringsliv har i dag tilslutning fra 50 land, og er regjeringenes felles forventninger til næringslivet om å opptre ansvarlig og dermed bidra til en bærekraftig utvikling. Ulike norske regjeringer har opp gjennom årene gitt klart uttrykk for forventningen om at norske virksomheter kjenner til og etterlever OECDs retningslinjer. Dette gjelder ikke minst plikten til å respektere menneskerettighetene og å sikre fagforeningsrettigheter og anstendig arbeid. Plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer, jf. åpenhetsloven § 4, er således ikke noe nytt, men tvert om noe som har vært forventet av næringslivet i lang tid.
Mye veiledning
Det finnes dessuten en stor mengde veiledende materiell om begge instrumenter. Særlig innenfor OECD har det blitt utarbeidet flere veiledere som gir grundige innføringer i hvordan aktsomhetsvurderinger innenfor utvalgte sektorer kan gjennomføres. Disse veilederne er utarbeidet i en bred inkluderende prosess og gir i dag de mest autoritative veiledningene om hvordan OECD-retningslinjene kan implementeres og etterleves. Særlig viktig er OECDs generelle veileder om aktsomhetsvurderinger fra 2018.
Kontaktpunktet har oversatt noen av veilederne til norsk, og en av dem også til samisk, slik at de skal være mest mulig tilgjengelige også for publikum i Norge. Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv har i tillegg utarbeidet andre verktøy basert på OECD-retningslinjene og veilederne, for eksempel ansvarlighetskompasset som er et test-deg-selv verktøy. Alt finnes på Kontaktpunktets hjemmeside responsiblebusiness.no.
Uansett når sanksjonene måtte komme, er det altså ikke grunn til å vente på flere retningslinjer og veiledninger. I tillegg til å sikre etterlevelse av loven, er det snakk om å redusere risiko og sikre virksomheten mot omdømmetap. Forbrukerdirektøren oppfordrer i sin kronikk i Rett24 kort og godt virksomhetene til å komme i gang med åpenhetsloven.
Det er det beste rådet man kan gi.
