Bruden brakk ryggen og tapte i Høyesterett

Som et høydepunkt i utdrikningslaget, ble bruden geleidet til en ventende RIB på Fisketorget i Stavanger i 2015. Med 9 jenter og 350 hestekrefter ombord, dundret båten litt senere mot hekkbølgen etter en passerende ferge. Eller «rosinen i pylså», som kapteinen beskrev det, under sin vitneforklaring for Gulating lagmannsrett.

Lagmannsretten refererer:

«(Skadelidte) har forklart at da de traff den første bølgen følte hun de lettet i luften, og at nedslaget var veldig kraftig. Hun kjente det brakk i ryggen. Båten passerte ytterligere to bølger. Hun sank sammen i båten, fikk ikke puste og var redd hun var blitt lam.»

Kvinnen, som i dag både er gift og 100 prosent ufør, fremholdt i Gulating at det var hennes forventinger til turen, «og ikke båtførerens oppfatning av hva som er "rosinen i pylså" som må stå i fokus.»

Etter å ha vunnet i tingretten, tapte kvinnen under dissens i lagmannsretten. Rett24 omtalte dommen da den ble avsagt.

I september ble saken sluppet inn til Høyesterett, som en av flere saker der Høyesterett over det siste året har sett nærmere på risiko knyttet til fritidsaktiviteter.

Aksept av risiko

I denne konkrete saken var spørsmålet om eventselskapet var å bebreide for skaden, og derfor kunne pålegges arbeidsgiveransvar etter skadeserstatningsloven § 2-1. 

Den skadede kvinnen anførte at lagmannsretten ikke i tilstrekkelig grad hadde lagt vekt på at det dreide seg om en kommersiell aktivitet, hvor deltakelsen baserer seg på frivillighet. Hun anførtevidere at de opplysningene arrangøren hadde gitt om turen hadde skapt en berettiget forventning om at RIB-turen skulle være uten risiko for personskader, og at det ved kommersielle aktiviteter av denne typen må gjelde et skjerpet aktsomhetskrav.

Eventselskapets forsikringsselskap anførte at jenta må sies ha medvirket til ulykken ved at hun ikke på forhånd opplyste om nakkeproblemer og noe nedsatt beintetthet, og at det dessuten må gå ut over henne selv dersom hun ikke fulgte instruksene om å stå og flekse med beina i møte med bølgene.

Førstvoterende dommer, Ragnhild Noer, skriver at RIB-turer av denne typen typisk markedsføres som fartsfylte og spennende turer til sjøs, og at det ligger en viss aksept av risiko i kunnskapen om at turen er noe annet enn «et vanlig fjordcruise». Denne aksepten inkluderer imidlertid ikke uaktsomhet fra arrangøren. Ettersom det ikke var anført ulovfestet objektivt ansvar i denne saken, dreier Høyesteretts drøftelse seg dermed om hvorvidt selskapet og kapteinen opptrådte aktsomt. 

Skader kan skje

Retten konkluderer med at selve den skadegjørende hendelsen, hoppet på den rundt én meter høye bølgen etter Tou-fergen, ikke var noe uventet eller ekstraordinært risikomoment. Snarere var den en helt vanlig del av turer som dette.

Retten skriver:

«Riktignok ville det vel vært mulig å senke farten og gi beskjed før båten ble kjørt gjennom hekkbølgene. Og det er åpenbart fornuftig at båtfører sørger for en gradvis tilvenning av passasjerene til fart og bølger. Men det er et faktum her at B reduserte hastigheten før han snudde båten og akselererte inn i bølgene. Sett hen til formålet med turen, og Bs navigering av båten, talte situasjonen da nærmest for seg selv. De som satt fremst i RIB'en, blant annet A, var dessuten de som hadde best utsikt til sjøen framover. B hadde sete midt i båten og varsling til de som satt fremst ville, som lagmannsretten peker på, vært vanskelig på grunn av støy fra motor og sjø.

Jeg kan etter dette ikke se at B eller FjordEvents har brutt forskriftene som gjelder for denne typen RIB-kjøring. Heller ikke for øvrig er det påvist handlinger i strid med det passasjerene med rimelighet kunne forvente ved deltakelse på en slik tur. Her som ellers vil det kunne skje at noen kommer til skade, uten at det lar seg gjøre å peke på noen konkret uaktsom handling som årsak til hendelsen. Og selv om aktsomhetskravet er strengt, medfører ikke ethvert avvik fra optimal adferd at det foreligger erstatningsbetingende uaktsomhet.

Anken har etter dette ikke ført fram. Passering av hekkbølger slik som beskrevet her, er etter det opplyste en normal del av en slik RIB-tur. Som utgangspunkt kan kjøringen etter Tau-ferga da vanskelig karakteriseres som et uventet og ekstraordinært risikomoment.»

Kvinnens prosessfullmektig, Tom Sørum, mener det generelle rettslige utgangspunktet Høyesterett tar er positivt, ved at det legges en streng aktsomhetsnorm til grunn.

– Men vi innhentes vel litt av bevisvurderingen i lagmannsretten, og min klient er naturlig nok skuffet. Det faktum lagmannsretten la til grunn for hvilken informasjon som ble gitt, er en bevisvurdering som min klient er uenig i. Denne bevisvurderingen ble forsøkt bragt inn til Høyesterett, men slapp ikke inn, forteller kvinnens prosessfullmektig, Tom Sørum.

Fire saker

Gjensidiges prosessfullmektig Merete Anita Utgård, sier hun er tilfreds med å å fått medhold, og at dommen etter hennes syn gjør en grundig og balansert vurdering av culpanormen ved sport- og fritidsulykker.

– Den i aktiviteten ibuande risikoen aksepterer brukaren. Ein aksepterer ikkje aktløyse, men viss ein altså kjøper ein RIBtur, så er fart og bevegelse ein del av konseptet, og denne risikoen aksepterer ein, skriver Utgård i en epost til Rett24.

RIB-saken er den fjerde saken i Høyesterett på kort tid som omhandler skader ved fritidsaktiviteter:

• I mars i fjor kom Høyesterett til at et ridesenter var objektivt ansvarlig for en rideulykke, etter skadeserstatningslovens regel om objektivt ansvar for skade voldet av dyr.
• I januar avgjorde Høyesterett en sak om ulovfestet objektivt ansvar for nakkeskaden som oppstod da et sykkelsete på en spinningsykkel knakk.
• Sist uke avgjorde altså Høyesterett RIB-saken, og på tirsdag i neste uke skal Høyesterett behandle aktsomhetsnormen i alpinbakker.

Les hele dommen her